Jeg sliter med sosial angst!

Jente, 17

Hei, Jeg sliter med sosial angst fordi jeg klarer ikke å snakke med folk selv om jeg har noen få venner. Jeg går på fotball og før elsket jeg fotball men nå bli det bare veldig tungt. Når jeg drar på trening så blir jeg ikke glad og føler meg ikke bra fordi jeg ser rundt meg alle som snakker med hverandre og har det gøy mens jeg klarer ikke å snakke med noen (noen få). Det ser ut som jeg er den verste der ut av alle og jeg sliter også med å prestere bra. Det som er at jeg har akkurat sagt at jeg vil begynne å spille kamper, men jeg sa det fordi jeg tenkte at det skulle være litt håp og at jeg kunne fått meg venner men det er helt motsatt fordi jeg får ikke bra følelse av det og «tvinger» meg selv til å dra fordi jeg kan ikke slutte nå siden jeg akkurat begynte. Hva burde jeg gjøre?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er utrolig vanskelig, og det er tydelig at du prøver hardt – kanskje mer enn folk rundt deg ser. Å ha sosial angst og samtidig være i et miljø hvor det forventes at man skal være sosial, som på fotballtrening, er en enorm utfordring. Det krever styrke bare å møte opp.

Mange unge, langt flere enn du kanskje tror går gjennom akkurat det samme. Det at du er bevisst på hva som skjer inni deg, og at du tør å sette ord på det, er et stort steg i riktig retning. Det er faktisk modig.

Du sier at du «ikke klarer å snakke med folk». Det er et klassisk tegn på sosial angst – en følelse av at du blir dømt, at du ikke passer inn, eller at alt du sier blir feil. Dette er ikke et tegn på at du er svak eller rar. Det er en psykisk helsevansker mange sliter med, og det kan behandles og bli bedre.

Du elsket fotball før. Nå føles det tungt. Det er vanlig når noe som før var gøy blir knyttet til stress, forventninger og dårlig selvfølelse. Det er ikke nødvendigvis fotballen i seg selv du har mistet – det er tryggheten og gleden rundt det som har blitt spist opp av press og angst.

Du sier du «tvinger» deg selv til å dra, fordi du føler du ikke kan slutte. Det sier noe om hvor mye du forventer av deg selv. Du vil ikke gi opp, og du håper at ting kanskje snur. Det viser styrke – men det viser også at du kanskje trenger litt hjelp og støtte for å finne balansen.

Snakk med noen om det du opplever. Dette er kanskje det viktigste. Å snakke med en trygg voksen – for eksempel en forelder eller annen voksen du stoler på, helsesykepleier på skolen eller en psykolog (via helsestasjon for ungdom, helsesykepleier, fastlege)

Du trenger ikke «bevise» at det er ille nok for å få hjelp. Bare fortell det du fortalte meg her.

Tenk gjennom hva DU vil med fotballen. Spør deg selv: Spiller jeg fotball fordi jeg har lyst – eller fordi jeg føler jeg må? Er det mulig å ta en liten pause uten å føle at jeg gir opp? Hadde det hjulpet å snakke med treneren om hvordan jeg har det, uten å si alt for mye personlig?

Du har rett til å si: "Jeg sliter litt mentalt nå og synes det er vanskelig å være sosial på trening. Jeg prøver å finne ut av det, men det gjør det litt tøft å prestere." En god trener vil forstå det.

Du trenger ikke bli supersosial over natta. Små ting teller: Et lite nikk til en lagkamerat, En kort kommentar under en øvelse, eller et «bra pass» til noen på laget. Dette er ikke småting når man har sosial angst, det er faktisk øving, og det har verdi.

Du har allerede gjort noe viktig nå. Du spurte om hjelp. Du kjenner etter hva du føler. Du prøver å forstå deg selv. Det er starten på endring.

Håper svaret mitt er til hjelp!

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 18.9.2025