Virker som foreldrene mine liker broren min bedre enn meg. Overtenker jeg?

Hei!

Jeg tror helt sikkert at foreldrene dine har rett når de sier at de elsker deg og broren din akkurat like mye.

Det at de virker entusiastiske og interessert i broren din når han kommer hjem, handler nok mest om at de ikke har sett han på en stund og vil være tilstede for han når han først kommer. Du kan tenke på det som en "bankkonto" med oppmerksomhet som foreldre deler ut:

• Du er yngre, du har mer hverdagsliv med foreldrene dine og får dermed utdelt mer jevnt fra kontoen med oppmerksomhet hele tiden.
• Broren din er eldre, er mye ute og gjør sine ting, så kommer han plutselig hjem noen dager og da tar han ut hele "kvoten" med oppmerksomhet på en gang.

Det å dele ut oppmerksomhet skjer altså på ulike måter for foreldrene dine men i det store regnskapet er nok kvoten tilnærmet lik for dere begge.

Jeg kan tenke meg at dersom du hadde dratt vekk en stund for så å komme hjem bare for noen for noen dager, så hadde de vært like oppmerksomme og engasjert i deg når de så deg igjen.

I tillegg er man jo i en familie forskjellige som typer. Noen har f.eks mer lik humor. Eller har mer like interesser. Dermed har man kanskje mer å prate om, og man kan le mer sammen. Imens andre i en familie er mer ulike og finner ikke like mye felles temaer å engasjere seg i.

Kanskje er du mer lik farmor og at det er derfor dere to finner så fint ut av det sammen? Kanskje har du litt andre ting du liker enn broren og foreldrene dine? Jeg skjønner at det kan føles sårt og at du kjenner deg litt utenfor i din lille kjernefamilie da. Men husk at det nok uansett ikke rokker ved kjærligheten de har til deg. Det rokker heller ikke ved din plass i familien og det at du fortjener oppmerksomhet for det du er interessert i og vil snakke om.

Forsøk om du kan ta litt initiativ selv til å ta mer plass i familien din. Sett i gang en samtale om noe du engasjerer deg i. Fortell om ting du har opplevd eller spør hva de andre mener om ulike temaer. Eller vis nysgjerrighet til det andre forteller (f.eks når broren din forteller om sykkelturen, kan du stille oppfølgingsspørsmål og vise at du også gleder deg på hans vegne). På den måten inkluderer du deg selv og du viser at du også har lyst til å være en del av gjengen, og du skaper større sannsynlighet for at de andre tre vil gjøre det samme tilbake til deg etterpå.

Om du selv tar initiativ til å inkluderes viser du at du også begynner å bli voksen og dermed har mer å komme med enn de andre kanskje tenker. Noen ganger må foreldre minnes litt på at barna deres begynner å bli eldre og kan delta i familien på andre premisser. Trenger du litt støtte på dette, så snakk med farmor om det du tenker på. Hun kan til og med snakke litt med foreldrene dine for deg, hvis du ber henne om det. Det kan være godt å få det man grubler på litt ut av sitt eget hode. Når noe sies høyt blir det lettere å forstå det og dermed gjøre noe aktivt med det.

Det er lett å overtenke det meste, jeg tror veldig mange unge gjør det. Det beste rådet jeg har mot å overtenke er å akseptere at du gjør det, men å minne deg selv på at tankene dine ikke er sannheter, bare tanker som likegjerne kan være tull. Det at vi tenker noe mange mange ganger (f.eks "foreldrene mine liker broren min bedre enn meg" eller "jeg tror venninnen min egentlig aldri har likt meg") gjør at det føles sant, bare fordi det har gått på repeat oppe i hodet. Men husk at tanker er bare tanker, det er ikke sannheter.

Se om du heller kan gjøre en handling, for å roe ned tankene. F.eks ta initiativ til at familien finner på noe hyggelig sammen i løpet av sommeren. Eller inviterer venninnen din over på overnatting. Da flytter du fokus vekk fra overtenking og i tillegg skaper du situasjoner som trolig vil motbevise det du kan komme til å overtenke.

Du kan få flere gode tips til hvordan overtenke mindre, i denne teksten her. I tillegg anbefaler jeg deg å laste ned noen apper som vi har laget på ung, som heter Tankevirus og Grubl. De hjelper ungdom å overtenke mindre. De er kjempefine! Sjekk dem ut.

Les også andre artikler om det å føle at man ikke passer inn i familien sin, der vil du finne flere tips til hvordan du kan hjelpe deg selv fremover og evt hvordan du kan forsøke å snakke med foreldrene dine om det du føler på. Lykke til<3 Du er verdifull! Heia deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no