Eg trenger nokon å snakke med men har ingen.

Jente, 14

Hei! Eg bur I ein liten kommune med 1500 innbyggere. Eg trenger nokon å snakke med men har ingen. Eg tør ikkje å snakke med foreldrene mine. Eg har venner og foreldrene minr er snille men tør fortsatt ikkje snakke med dei. Og sosialarbeideren på skulen er tanta mi. Helsesøster er ein venn av mamma og familien så eg møter ho ofte på fritiden. Eg trur det hadde hjelpe at ein snill voksen snakka med meg då føler eg at den voksene faktisk bryr seg om meg. Men eg veit at dei ikkje kan se kva eg tenker. Uansett eg tør ikkje å ta kontakt med nokon. Så eg går å tenker heile tiden på blant annet usikker av kroppen og så har eg ein redsel som ingen veit om, som fekk meg til å besvime ein gong. Usikker på om det er ein psykolog i kommunen uansett tør eg ikkje ta kontakt.... Hjelp!????

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du kan sette ord på hva du trenger og hvordan du har det i ditt innlegg til oss i ung.no

Du skriver at du trenger noen å snakke med, men vil ikke snakke med noen som kjenner deg/din familie privat - og du bor i en liten kommune. Jeg forstår problemet!

Jeg er enig i at du trenger noen å snakke med. Det er iallefall veldig bra at du er tydelig på det.

Ofte er det å ta det første steget som er mest vanskelig! Det finnes dessverre ingen annen måte enn at du velger å stole på noen og ber om en samtale. Det er mange voksne rundt deg som vil snakke med deg, som er vant til å snakke med ungdom - og som har taushetsplikt (lærer, rådgiver, helsesykepleier).

Hvem vet, kanskje det kan være godt å åpne seg for foreldrene dine likevel?

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 19.8.2022