Slet med suicidale tanker før, tok overdose, kan jeg få traumereaksjon?

Jente, 17

Hei, da jeg var ca 12-15 år slet jeg med suicidale tanker og planla flere ganger a ta selvmord. Jeg har ikke lenger sånne sterke tanker nå, men da jeg var rundt 14 hadde jeg en gang planlagt det og tatt rundt 15x det jeg normalt tok av en antidepressiv medisin, får et halvt år siden var første gang jeg fortalte noen om det da jeg fortalte det til naturfagslæreren vi hadde, og å endelig fortelle noen om det føltes som en ekstrem lettelse. Men fortsatt er “minnene“ av det noe som kan plage meg veldig mye. Rundt en eller 2 måneder senere hadde jeg en periode hvor jeg tenkte på det nesten hver gang jeg skulle legge meg til å sove, og jeg sleit derfor med å sove, når jeg har en dag eller periode jeg tenker mye på det jeg gjorde husker jeg hvordan følelsen var i kroppen, og det er nesten som om alt gjør vondt og jeg begynner å svette og bli svimmel som jeg gjorde da. Dette er jo noe som er “min skyld” siden det var et valg jeg tok,men er det fortsatt mulig å ha en trauma lignende reaksjon?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Et “traume” betyr et “sår” eller “skade” (kommer fra gresk) og det finnes både fysiske og psykiske sår/skader.

Når du har opplevd noe som er veldig vanskelig, overveldende og/eller vondt kan vi kalle det et traume (sår/skade). Så det er absolutt mulig å kalle det du opplevde for et traume. Det har ikke noe å si om det var du som gjorde det eller noen andre - det er en ekkel, vanskelig og overveldende opplevelse som du kan ha sår etter. Når du opplevde å bli svimmel, svett og ha vondt så høres det ut som at det var en reaksjon på det du har opplevd. Det er naturlige reaksjoner på vanskelige hendelser.

Det er fint å høre at du til slutt fikk til å si fra til naturfagslæreren din om hvordan du hadde det. Det er ikke godt å gå rundt med så vanskelige ting inni seg alene. Det er lurt å få satt ord på ting som er vanskelig. På den måten kan det kjennes mindre skremmende også - at det er noe som er sagt og ikke noe som er hemmelig og inni deg.

Dersom du trenger hjelp til å bearbeide det du opplevde og trenger å få satt ord på det så kan du be om hjelp hos til det. Du kan gå til helsesykepleier på skolen din i første omgang og dersom du trenger henvisning til psykolog eller lignende kan du gå til fastlegen for å drøfte en henvisning der.

Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 24.7.2026