Jeg har begynt med selvskading og vet ikke om jeg vil snakke med noen

Hei,

Så leit at du er så ensom og har det vondt. Det høres veldig trist ut, og det er ikke så rart at du har det vanskelig når det er som du beskriver.

Jeg synes det høres ut som en god ide å snakke med noen, selv om det kjennes vanskelig ut.

Jeg skjønner at det kan kjennes ekstra tungt ut siden skoleåret snart er over, men samtidig høres det ikke så bra ut for deg å fortsette gå alene med sånn du har det nå.

I tillegg trenger du kanskje noe hjelp med selve overgangen til ungdomsskolen, siden det også kjennes overveldende og skremmende ut for deg, og du har en del bekymringer.

Hvis det er en lærer eller noen voksne på skolen du kjenner det kan være fint å starte snakke med, så begynn med å fortelle det til dem.

De kan hjelpe deg til å finne flere å snakke med, og kanskje planlegge overgangen til ungdomsskolen du skal gå på sammen med foreldrene dine, for eksempel.

Du kan også snakke med noen på helsestasjon for ungdom og få hjelp der, om du heller vil snakke med noen utenfor skolen du går på nå.

Jeg tror noe av det viktigste er at du åpner deg litt opp for noen, og kommer i gang med å fortelle hvordan du har det.

Selvskading kan handle om at du kjenner deg overveldet av følelser og ikke vet hvordan du skal snakke om dem eller med hvem. Det er et sterkt tegn på at du trenger mer hjelp enn du har.

Når vi får det vanskelig blir vi i tillegg mye dårligere på å finne gode løsninger på hvordan vi kan få det bedre, og da trenger vi hjelp fra andre mennesker.

Det som kjennes helt umulig ut nå, kan kjennes litt lettere ut med hjelp fra andre.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper virkelig du snakker med noen rundt deg om hvordan du har det. Det er ikke meningen du skal være så alene og ensom, bli dårlig behandla, og være redd for hva som skal skje videre.

Jeg heier på deg, og ønsker deg lykke til videre!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no