Jeg vil ikke være til bry...

Hei!

Jeg forstår at du strever med å si fra og at du trenger hjelp men føler du ikke vil ha det. Det kan gi motstridende signaler i oss og gjøre at vi kan trekke oss unna.

Det som er fint er at du har et hjelpeapparat rundt deg så du har mulighet til å få det bedre for jeg syns det høres vondt ut for deg å være så alene med alt.

Det å åpne seg opp kan være vanskelig og skummelt. Jeg tenker at når du er på DPS så er det jo noen som har vurdert at du trenger behandling og hjelp - kanskje det kan hjelpe deg å tenke på?¨

Når vi ikke har det bra med oss selv så kan vi gi oss selv negative beskjeder som feks "jeg fortjener ikke", andre trenger hjelpen bedre enn meg" osv. Jeg vet jo ikke om du tenker akkurat slik men dette er eksempler på negative beskjeder som vi gir oss selv og som vi til slutt tror på.

En øvelse for deg å starte med er å tenke ut en ting du vil be om hjelp for. F eks timen på DPS. Kan du si eller sende en melding til hun i kommunen og be henne ringe DPS for deg? Det blir som å øve deg på å be om hjelp og det blir da lettere etterhvert.

Ofte så tenker vi at andre ikke vil hjelpe oss men det er som oftest ikke riktig. Forsøk og øv deg på å tenke motsatt - at du trenger hjelp.

Så nei, jeg syns ikke du skal slutte på DPS jeg syns du skal ta imot den hjelpen du får for det fortjener du.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan hjelpe deg.

Alt godt til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier