Har tvangstanker, må hjelpe alle hele tia!

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Det høres utrolig slitsomt ut å leve i konstant alarmberedskap, hvor alle andre må prioriteres, uansett hva du trenger.

Du har tvangstanker om at du må hjelpe andre, selv når du er utslitt, det ikke passer og du egentlig ikke vil. Det virker som om tankene dine har så mye makt over deg, at de har tatt over identiteten din og overskygger dine egne behov fullstendig.

Tvangslidelser har ofte en tendens til å bare bli mer og mer tvang, hvis du ikke får stoppet det. Ofte kan dette være vanskelig å få til helt alene. Du skriver at du har liten tro på at andre faktisk bryr seg og vil hjelpe deg - og dette blir et hinder til at du får den hjelpen du faktisk trenger.

Tvangslidelser er alvorlig og fastlegen bør henvise deg videre til hjelp i spesi

Her er noen tips til ting du kan gjøre selv, som jeg håper kan være til hjelp for deg:

-Pause: Når du får en tvangstanke om at du må utføre en tvangshandling, vent i noen minutter, gi deg selv en liten pause først, ved å ta deg en dusj, en kopp te/kaffe, en pustepause. Så kan du vurdere om du må gjennomføre tvangen, eller la være?

-Lag en hjelpefri sone: Noen timer på dagen eller lignende, hvor det er dine behov som skal tas hensyn til. Litt me-time.

-Gi tankene mindre makt: Forsøk å gjøre de mindre viktige og forsøke å dempe følelsene (frykten?) som er knyttet til tankene/bildene. En måte å gjøre det på, er å bagatellisere eller latterliggjøre tanken (selv om det er langt unna noe du synes er morsomt). Da får det mindre makt over deg og mister sin relevans.

-Gå i diskusjon med tankene: Spør deg selv: —”Hva er det verste som kan skje om jeg ikke hjelper? Har egentlig tankene mine så mye makt og kraft? Er det egentlig så farlig å ha slike tanker? Tanker er jo bare tanker. Det gjør ingenting om de kommer. Bring it on!”

-Vær i ubehaget: Når du kjenner på ubehaget ved å ikke følge tvangen, prøv å bare være i dette ubehaget, denne usikkerheten, mens du puster rolig og har en vennlig og støttende indre samtale med deg selv.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no