Jeg misliker svært å bo sammen med noen, jeg bor med venninner

Jente, 17

Hei. jeg lurer på om det er noe galt med meg. Jeg bor i kollektiv med to venninner i klassen min. Jeg bodde et år alene i fjor. Flyttet med de fordi det er økonomisk. jeg var ikke forberedt på hvor lite jeg liker å bo med de. De er mye mer umodne en meg, og jeg irriterer meg mye over ting de gjør. Jeg har alltid likt å være med de osv. Men jeg liker nesten bare å være hjemme når jeg er alene. Om jeg skal lage mat, og de kommer for å være på kjøkken eller i stua, går jeg på rommet og vil heller vente til de har gått. Jeg liker mye bedre å være og bo alene og ha kontroll over mine egne ting. Har ikke noe behov for å sosialisere meg hjemme. Å høre de sitte å snakke og lage lyd irriterer meg grenseløst. Jeg hater når folk bråker. Jeg skulle ønske jeg bodde alene igjen. Jeg liker å lage min egen mat, rydde og vaske selv, og være alene. De er veldig «dumme» når det kommer til sånne ting. har nå sittet på rommet i 6 timer og ventet på å lage mat, men de har sittet der og skravlet konstant. :(

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Det å bo sammen i kollektiv er det svært mange som har "brent" seg på. Det er virkelig en øvelse i å akseptere hverandres forskjelligheter. Og gode og dårlige sider. Selv om man kjenner hverandre og setter pris på hverandre som venner, så er overgangen ved å bo sammen svært stor.

Det er litt vanskelig å vite hva jeg skal anbefale deg å gjøre. Kanskje trenger du å snakke med noen, da kan helsesykepleier være en god samtalepartner. Det kan også være lurt å snakke sammen med vennene dine. Men det er selvsagt ikke lett å snakke om at man ikke liker å bo sammen med noen. Eller at man synes de er umodne. Dette er det nok ikke lurt å si. Da må du nok heller forsøke å ta opp konkrete ting som du opplever irriterer deg mest. Og utover det er det nok lurt å forsøke å gjøre sitt beste for å akseptere at man er forskjellige, og legge godviljen til. Det kan være en vanskelig øvelse, men det er nok det beste du kan gjøre.

Lykke til.

Hilsen helsesykepleier

Besvart: 29.1.2023