U arb: Hva kan jeg gjøre for å bli tryggere på å være meg selv rundt andre?

Jente, 20

Hei, i dag var jeg på fest hjemme. Til slutt var det bare meg og venninna mi, og to andre gutter vi nettopp har møtt. Det var hjemme, vi drakk. Vennen min sang karaoke, danset foran alle, snakket høyt og uttrykksfullt. Jeg var stille hele kvelden. Jeg ville bevege meg, le høyt eller være følelsesladet, men jeg var redd for å vise det. Jeg tenker mye på hvordan jeg skal se ut for andre, er jeg for rar, for høylytt, er jeg normal? Jeg sliter med at jeg vil gå og danse, men jeg kan ikke. Jeg sitter og sier «jeg vil ikke». Jeg har slitt med det i mange år... selvfølgelig likte de henne og ikke meg, og jeg «bare observerte» hele kvelden. Kan dere hjelpe meg å være mer uttrykksfull? Jeg er så lei meg, jeg er så nummen og redd for å være morsom og feil osv. Jeg tenker mye, og hun gjør bare det hun vil.

Hei jente 20 år.

Takk for at du deler. Det høres slitsomt ut å hele tiden måtte vurdere hvordan du virker på andre. Når du blir så opptatt av om du er rar, for høylytt eller “normal”, kan det bli vanskelig å være til stede og gjøre det du egentlig har lyst til.

Det betyr ikke at det er noe galt med deg fordi venninna di er mer utadvendt. Noen mennesker tar mye plass naturlig, mens andre trenger mer tid og trygghet før de viser mer av seg selv. Du trenger heller ikke bli like uttrykksfull som henne for å være interessant eller likt.

Du kan øve deg på å slippe deg litt mer løs i små steg. Neste gang du får lyst til å danse, kan du for eksempel bare bevege deg litt til musikken i stedet for å stoppe deg selv. Prøv også å legge merke til tanken «hva synes de om meg?» uten å la den bestemme hva du gjør. Du trenger ikke føle deg helt trygg før du begynner å utfordre deg selv.

Og husk at du sannsynligvis legger mye mer merke til deg selv enn det andre gjør. Folk er som regel mest opptatt av seg selv og hvordan de selv fremstår. Det er lov å le høyt, danse dårlig, si noe litt teit eller bare være stille. Du trenger ikke prestere for å fortjene plass sammen med andre.

Hvis denne frykten har begrenset deg i mange år, kan det også være godt å snakke med noen om det. Det finnes hjelp for sterk selvbevissthet og sosial usikkerhet, og du trenger ikke finne ut av det alene.

Så det kan være fint å snakke med noen om dette, særlig siden du forteller at det har vært sånn såpass lenge, og at det gjør deg både lei deg og begrenser deg. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen, selv om du er 20 år og ikke lenger går på videregående, kan du oppsøke helsestasjon for ungdom dersom tilbudet gjelder for din alder der du bor, eller snakke med en annen voksen du stoler på. Du trenger ikke vente til det blir verre før du ber om hjelp. Det kan være en stor lettelse å få hjelp til å forstå hvorfor du blir så redd for andres vurderinger, og øve på å bli tryggere på å være deg selv.

Jeg håper det føles litt bedre nå og at du føler at dette var til hjelp for deg. Jeg ønsker deg alt godt videre og masse lykke til.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 17.8.2026