Jeg tror jeg har hatt en spiseforstyrrelse. Hva kan jeg gjøre?

Jente, 17

Jeg tror jeg kan ha hatt en spiseforstyrrelse for noen år siden, men vet ikke om det fortsatt er nødvendig å få hjelp. Bare i 8 års alderen begynte jeg å slite med mat, og det varte frem til ungdomsskolen. Noen dager kunne jeg spise en banan på en hel dag, og jeg prøvde å trene så mye som mulig. Jeg visste jo ikke så mye Forid jeg var liten, men pleide for eksempel å trene i sengen når jeg egentlig skulle ha sovd. Jeg pleide å våkne tidlig så mamma ikke så at jeg ikke tok med lunsj eller spiste frokost. En gang fikk jeg og et anfall hvor jeg ristet veldig mye og følte jeg måtte spy. I dag sliter jeg fortsatt med tanker om at jeg angrer når jeg spiser og blir glad hvis jeg med uhell ikke spiser mye. Men jeg utfører ikke handlingene som før. Jeg har aldri fått hjelp fordi ingen har visst om det. Hva bør jeg gjøre?

Svar

Hei.

Det er fint at du ber om råd. Du har strevd med mat over tid og du har hatt symptomer på at kroppen din har fått for lite næring.

Tankene du nå får om dårlig samvittighet når du spiser og at du liker å glemme måltider kan være rester fra tiden du spiste altfor lite og kanskje hadde en spiseforstyrrelse. Disse tankene kan du jobbe med å komme vekk fra ved å gjøre det motsatte av hva de sier. Når du blir glad for å ha hoppet over et måltid kan du gjøre det motsatte, si til deg selv at du trenger å spise nok mat. Når du får dårlig samvittighet fordi du spiser kan du si til deg selv at det er spiseforstyrrede tanker som du ikke skal følge.

For å få et frisk tankesett må man øve seg. Du har på en måte blitt vant til å tenke negativt om mat og kropp. Du trenger derfor å øve deg på å gjøre det motsatte.

En måte å øve seg på å tenke på det man liker ved seg selv er å skrive en "dagbok" tre ganger i uken hvor du skriver ned hva du er takknemlig for. Da skal du fokusere på fine ting og ikke på det du ikke liker ved deg selv.

Du kan snakke med helsesykepleier om hvordan du har det med mat og kropp slik at du kan få støtte til å se at det er viktig å spise nok mat. For noen kan det være nyttig å se på andre som har et normalt forhold til mat for å ha gode rollemodeller. Det kan være til hjelp for å holde fokuset på det normale.

Kanskje kan det også hjelpe deg å snakke med foreldrene dine om dette slik at du får støtte til å spise det du skal og støtte når de spiseforstyrrede tankene kommer.

❤️

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 20.7.2025