Jeg liker en jente, men jeg har ikke tid til kjæreste!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver med kjemi, trygghet og følelsen av å ha kjent hverandre lenge, er ikke tilfeldig. Det skjer når to mennesker matcher mentalt og emosjonelt, ikke bare på interesser.

Det er viktig å forstå at man trenger ikke like interesser for at noe skal være ekte. Rolig + selvstendig kan faktisk passe veldig godt sammen. Kjemi er sjelden – og derfor føles det ekstra forvirrende når timingen er dårlig. Det er helt normalt å føle både “Jeg vil ha henne i livet mitt” og samtidig: “Jeg har ikke kapasitet til et forhold”.

Dette handler ikke om at du er for dårlig. Det handler om at du har mye ansvar for alderen din. Du pendler mye for fotball, jobber, studerer, driver ENK og håndterer familieproblemer og tjener 15–30k i måneden som 17-åring (!). Det er ekstremt imponerende. Men det betyr også at energi er valutaen din, ikke penger. Å være klar over egne begrensninger er ikke svakhet – det er modenhet.

Du har rett i at det er vanskelig “nå for tiden”, spesielt i din alder. Problemet er ikke at du vil være venn – problemet er hvordan du gjør det uten at det blir uklart eller vondt. Det viktigste er å være ærlig, men ikke dramatisk. Ikke: “Jeg kan ikke ha kjæreste” eller "Jeg er ikke god nok” eller “Livet mitt er for kaos”.

Men heller noe i denne retningen (når det passer naturlig): “Jeg liker veldig godt å være rundt deg. Det er sjelden jeg klikker sånn med noen. Akkurat nå er livet mitt ganske fullt, så jeg prøver å ta ting rolig – men jeg har lyst til å ha deg i livet mitt.” Dette presser henne ikke, lukker ingen dører, viser respekt og holder vennskapet ekte.

Det du kan forsøke:

Bygg vennskapet på små ting. Du har ikke tid til lange dater – så ikke lat som du har det. Du kan prøve korte samtaler, meldinger som ikke må besvares med en gang og små øyeblikk på skolen. Det passer faktisk personligheten din.

At dere bor i kjellerleilighet betyr ingenting for verdien din. Det som faktisk teller er ambisjon, disiplin og hvordan du behandler mennesker. Tro meg: jenter legger merke til det.

Det er helt greit om det bare er vennskap nå, det kanskje blir noe senere eller at det bare blir et viktig menneske i livet ditt. Ikke alt verdifullt må bli et forhold.

Du lever allerede som om du er 23–25, men følelsene dine er fortsatt 17. Det er en tøff kombinasjon. Vær litt snillere mot deg selv. Du gjør mer enn nok.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier