Jeg tenker mye på mat uten at jeg har en spiseforstyrrelse.

Jente, 16

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere megselv, men jeg klarer ikke slutte å tenke på mat og kalorier. Det er liksom en konstant i hjernen min, neste måltid og hvor mange kalorier det er i det. Jeg føler meg alltid skyldig etter jeg har spist, samma hvor stor mengden var. Tingen er at jeg har ikke en spiseforstyrrelse, jeg spiser jo mat liksom. Jeg er heller ikke undervektig på noen måte, selv om jeg kanskje har gått ned et par kg i det siste (Prøver å unngå å veie megselv). I tillegg har jeg cøliaki, så det å ikke tenke på mat er liksom ikke en mulighet. Jeg er så sliten og lei, og vet ikke hva jeg kan gjøre. Noen råd?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Det er leit å lese at du har fått det så strevsomt med mat.

Vektnedgang kan gi spiseforstyrrede tanker og overopptatthet av mat. I tillegg vil cøliaki føre til at du må tenke mye på hva mat inneholder. Dette kan være en dårlig kombinasjon som du trenger hjelp til.

Vektnedgang kan føre til at hjernen sender ut sterke signaler om mat. Dette kan få deg veldig opptatt av mat fordi hjernen vil få deg til å spise. Dette får deg til å tenke mer på kalorier og innhold av mat. Det vil også få deg til å føle på dårlig samvittighet etter måltider.

Du kan ha en spiseforstyrrelse selv om du ikke er undervektig eller spiser mat. De aller fleste med spiseforstyrrelse er normalvektige.

Det er viktig at du får hjelp. Du kan ha utviklet spiseforstyrrelse eller vansker med mat som du må ha hjelp til å komme ut av.

Jeg anbefaler deg å snakke med foreldrene dine om dette slik at de kan støtte deg. I tillegg trenger du en time hos fastlegen din slik at du kan få oppfølging.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 25.6.2024