Hva gjør jeg hvis kjæresten min sliter mentalt og ikke forteller foreldre?

Gutt, 17

Hva gjør jeg hvis kjæresten min sliter sinnsykt mye mentalt og vil ikke at foreldrene skal vite det? Moren er bare slem og støtter henne ikke og hun vil ikke fortelle det til faren fordi hun mener han har nok å tenke på. Hun har venner som har sviktet henne, men vi prøver å minne henne på at hun har flere venner som er glad i henne. Hun sier at hun såvidt sover om nettene og er livredd for å få flere mareritt. Hun sier hun har bare sovet omtrent 1 time. Hva skal jeg gjøre som kjæreste? Hvem kan hun prate med og burde jeg prate med faren om det? Hun har pratet med helsesøster, men sier de heller ikke vet hva de skal gjøre. E føle e må gjør noe kjapt

Hei.

Så fint at du har lyst til å være en støttende kjæreste, og finne ut hvordan du kan hjelpe henne.

Det er bra hun har tatt kontakt med helsesykepleier, det kan være en god start. Om det fremdeles er vanskelig, derimot, så er det kanskje viktig å snakke med helsesykepleier om hva som kan være steget videre.

For eksempel kan det handle om å få hjelp til å snakke med faren hennes, eller om hun trenger noe mer tilbud ut over det hun har. Kanskje hun trenger et mer spesialisert tilbud, for eksempel, som hun kanskje trenger henvisning til.

Eventuelt kan du hjelpe henne med å snakke med fastlegen sin i stede for helsesykepleier, eller å gå til helsestasjon for ungdom.

Hvis det er noe som handler om at hun ikke har det bra hjemme, er det mulig å kontakte og få hjelp av både barnevernet og familevernkontoret.

Jeg vil også minne deg på at du ikke kan gjøre denne jobbe for henne. Det er fryktelig vanskelig å se på at noen vi er glad i har det vanskelig, men vi kan ikke redde dem eller fikse problemer for dem.

Hvis det er noe alvorlig som du føler du må eller burde si i fra om til noen, så skal du gjøre det. Du kan starte med å fortelle det til noen voksne du stoler på, for å finne ut hva dere skal gjøre.

Om det handler om at hun trenger hjelp, så kan du være der og støtte henne samt hjelpe henne til å snakke med noen, men du kan ikke ta avgjørelser eller samtaler for henne.

Midt i det hele kan det være viktig for deg å ha noen du kan støtte deg på, og snakke med. Pass på at du forteller noen hvordan du har det med det hele, siden du også er pårørende.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til dere, og ønsker dere lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 3.5.2026