Hva skal jeg gjøre med livet mitt?

Kjære deg.

Så fint at du skriver inn til oss her i ung.no. Vi er her for deg!

Jeg forstår at du er fortvilet og har det vondt. Du tenker at alt nå er ødelagt og vanskelig å få endret på, men sannheten er at det er ikke slik. Du har alle muligheter foran deg. Selv om du har hatt et vanskelig år nå, så betyr ikke det at du skal lide for det resten av livet.

Ja så ble ikke dette året slik du hadde håpet og ønsket deg. Prestasjoner og skolegang lot seg ikke gjennomføre, og resultatet ble også deretter. Men det kan du så absolutt gjøre noe med. Du er bare 16 år og du har rett på råd, veiledning og tilrettelegging med tanke på hva du kan gjøre for å få orden på karakterer og videre skolegang, slik at du kan nå de målene du setter deg.

Å ta opp fag er ikke nødvendigvis så vanskelig. Når du har det bedre med deg selv igjen, så vil oppmerksomheten og konsentrasjonen være mye bedre og du vil ha bedre kapasitet til å ta inn ny kunnskap. Motivasjonen din vil også være mer til stede.

Jeg tenker det beste for deg nå er å søke hjelp, slik at du får det bedre. Det finnes god hjelp å få når en er deprimert og de aller fleste kommer seg ut av det og får det bedre med god behandling fra helsepersonell. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fastlegen din og be om henvisning til BUP eller psykolog med avtalehjemmel. Eller du kan selv ta direkte kontakt med Psykisk helsetjeneste i kommunen. Der kan du få tilbud om støttesamtaler over tid. Sistnevnte finner du på kommunen sin hjemmeside under helse og omsorg. Det er gratis, du trenger ingen henvisning og det er som regel kort ventetid før oppstart.

Parallelt må du også snakke med læreren din og rådgiver på skolen. Vær åpen om hvordan du har det og be om støtte, råd og hjelp for hvordan du kan løse dette som du nå står opp i. Du vil bli tatt på alvor!

Livet er virkelig verdt å satse på! Du står foran fine opplevelser og du kan få til det du vil. Livet er ikke satt for deg selv om du har hatt en tøff tid nå.

Jeg ber deg også snakke med de du har rundt deg. Foreldrene dine må vite at du har det vondt, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen