Jeg har slitt en del i tre år nå...

Jente, 17

Hei ung.no Jeg har nå i tre år slitt endel mye, jeg har spisevansker, depresjon og angst. Tidligere gikk jeg til bup vær uke som varte i et år. Jeg sluttet med å gå dit av å si jeg hadde det bedre, som ikke stemte. Jeg klarer bare ikke fortelle med ord hva jeg føler og mener, men jeg føler meg som en psykopat, en galing, ikke frisk i det hele tatt og vertfall helt ubrukelig for denne verden. Jeg er gla ute blant mennesker men det er når jeg er alene slike dype tanker forekommer. Det er blitt svært skremmende for meg. Jeg tørr ikke ta ukjente nummer, jeg tørr ikke ta å åpne døren å ikke tørr jeg spørre om noe. Dette er blitt veldig vanskelig å takle for familien min å synes litt synd i dem på en måte. Det må være tungt med et barn som meg. Jeg ønsker ikke si noe til noen for å sleppe styret så håper det hjelper med et godt svar på hva som feiler det meg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du kan fortelle til oss at du ikke har det så bra. Jeg forstår at du lider og at du føler du er en belastning for familien din. Jeg er ganske sikker på at du ikke er psykopat og at de rundt deg bryr seg om deg!

Jeg forstår at du har hatt mye du har strevd med og at du har hatt hjelp hos BUP og at det ikke hjalp deg slik du skulle ønske. Det å klare å sette ord på hvordan man har det er ikke så lett!

Du har mørke tanker sier du og spesielt når du er alene. Det er ikke så uvanlig at de kommer når vi er alene for da har vi tid til å lytte til tankene våre. Tankene våre kan gi oss mye informasjon og de gir oss ikke alltid riktig informasjon. Dersom du tenker at du er en byrde for de rundt deg så blir det til at du tror på det fordi tankene dine sier det til deg. Men de rundt deg kan være bekymret for deg og ikke vite hva de kan gjøre for å hjelpe deg så det er ikke nødvendigvis slik at vi kan stole på tankene våre.

Mitt beste råd til deg er å be om hjelp og du kan i første omgang snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du si det du sier til oss og jeg vil råde deg til å si at du syns det er vanskelig å sette ord på hvordan du har det. Da kan dere sammen finne ut av det og få sortert i tanker og følelser du går med helt alene.

Når vi går med alt helt alene så vokser ofte tanker og bekymringer og det kan bli vanskelig å finne løsninger på det som vi strever med.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese.

Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart for det fortjener du.

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 23.12.2021