Foreldre slo opp men kysser og er sammen igjen, vi barna liker det ikke.

Hei!

Så leit at det har vært så mye krangling hjemme hos dere. I 20 år har det pågått, skriver du. Det er lenge! Da er det ikke rart om du kjenner du ikke orker å være hjemme mer da.

Det er jo slitsomt for oss mennesker å tilpasse oss til nye livssituasjoner (f.eks "foreldrene mine er ikke sammen lenger/mamma skal flytte ut"). Vi bruker masse energi på å bearbeide det nye. Så hvis det bare endrer seg igjen med en gang, kan vi bli både forvirra og urolige, og ikke minst slitne. Det kan bli vanskeligere å stole på verden rundt når ting er ustabilt. Det kan også føles utrygt, jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i det nå?

Det er ikke sikkert at foreldrene dine forstår hvordan all kranglingen og alt kaoset i forholdet de har påvirker deg og søsknene dine. De er kanskje helt inne i sin egen "boble" og da er det lett for dem å glemme at dere barna har behov for trygghet og stabilitet.

Du spør hva dere skal gjøre. Dere har jo forsøkt å snakke med foreldrene deres kan jeg lese, om at dere ikke liker det som skjer. Så på den måten har dere jo gjort det viktigste, nemlig å formidle hvordan dere opplever situasjonen.

Du skriver at dere skal på "et sånt møte". Er det hos en familieterapeut, eller en annen fagperson som hjelper familier som har utfordringer? Det beste jeg kan råde deg til da er at du blir med og forsøker å si det samme som du har sagt før, men denne gangen i påhør av den som snakker med dere. Det er ofte lettere å få foreldre til å lytte dersom en nøytral fagperson er med og styrer samtalen. Så både du og søsknene dine bør bli med på møtet. Dere bør avtale litt hva dere tenker er viktig å få sagt, og bli enige om hvem som skal si det og hvordan. Kanskje er det et familievernkontor dere skal på? Hvis du lurer på hvordan det er å være der, så les denne artikkelen vi har laget!

Videre, så tenker jeg at dere dessverre ikke kan bestemme eller styre hva foreldrene deres skal gjøre som par. De har ting de bør finne ut av, helt klart, men det er mest imellom dem som voksne. Familievernkontoret jobber også med par, og de kan gå til samtaler der uten dere barna fremover og. Kanskje det ville hjulpet? Du kan be dem om å gjøre det, så de har det best mulig om de skal fortsette å være sammen. Hvis foreldrene har det bra føles det tryggere for barna å være hjemme.

Situasjonen som den er nå høres krevende ut. Jeg vil derfor oppfordre deg til å se om du kan gjøre noe for å ta vare på deg selv. Du kan ta deg en liten tur ut, gå på trening, være med venner, høre på musikk/podcast eller andre ting som kan gi deg en liten pause. Det er ikke ditt ansvar å rydde opp i situasjonen hjemme, og bare ved å si det til deg selv og trekke deg litt mer tilbake, så kan du kanskje få tilbake litt energi og finne ro.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Håper det blir bedre hjemme snart! Lykke til:)

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no