Foreldre har skilt seg, de er lite hjemme. Det er vanskelig med forandring.

Hei!

Jeg forstår godt at du reagerer på endringene som har oppstått etter skilsmissen. Din familie har hatt en rytme og en måte å leve på gjennom hele livet, forteller du, og nå har mamma og pappa skilt lag og ting er annerledes. Da er det ikke rart om du føler deg både utrygg, lei deg, sint og kanskje urolig i denne situasjonen.

Når jeg leser det du skriver, tenker jeg at det har sklidd litt ut hjemme hos deg. Det kan jo tenkes at det skjer fordi mamma og pappa har mye å tenke på nå og at de er lei seg. Kanskje strever de med å finne ut av veien videre for sin egen del. Du kan tenke på det som at de går litt inn i sin egen "boble" og dermed ikke merker at de glemmer litt av dere barna? Når man har det tøft (som de fleste voksne har etter en skilsmisse) så er man ikke så god på å tenke på hva andre trenger og hvordan andre har det.

Men selv om dette er en slags forklaring så er det ikke OK at det fortsetter sånn. Det er fint at du tar ansvar men det er ikke greit at de voksne lar være å komme hjem for å lage mat eller legge søsknene dine når de er så små som ned til 7 år. For de voksne har plikt til å gi omsorg til barna sine, uansett! Jeg tenker at mamma og pappa bør ta tak i situasjonen og få på plass rutiner igjen, slik at dere alle kan føle dere mer trygge og rolige hjemme.

Du spør om du bør snakke med foreldrene dine om de endringene du merker, som du ikke liker. Mitt svar på det er derfor: ja. Du må rett og slett vekke dem opp litt og minne dem på at dere har behov for stabilitet og rutiner fortsatt, og at de må være mer tilstede for dere hjemme.

Her er noen tips til hvordan du kan starte å prate med dem:

• Først av alt - finn et tidspunkt der det er rolig rundt dere, god tid og dere ikke krangler eller ting er vanskelig fra før. Da er det lettere for dere å klare å høre hva hverandre sier.
• Si at du vil snakke om noe viktig som du har tenkt på og at det er fordi du ønsker at dere skal få det bra i den nye situasjonen dere er i etter skilsmissen.
• Fortell om de konkrete tingene du legger merke til: de kommer hjem sent, søsknene dine blir ikke lagt, det blir ikke middag. Fortell hva du syns om det og hvorfor du reagerer. Jo mer du sier om dine egne følelser og opplevelser, jo lettere er det for foreldrene dine å forstå deg. Du kan godt si at du kjenner at du ikke liker å være hjemme lenger og at det er vondt. Det betyr at du ønsker en endring, og det er jo en bra ting. Det viser at du bryr deg om familien din!
• Spør gjerne foreldrene dine hva de tenker og hvorfor ting er som de er nå. Det kan hjelpe om du får en forklaring, slik at du forstår mer.
• Det er lurt å be om en helt konkret plan for hvordan dere skal gjøre ting fremover, både hos mamma og hos pappa. Si at du blir roligere om du vet hvordan rutinene blir fremover. Tenk etter hva du kan hjelpe til med og hva du ønsker at foreldrene dine skal ta mer ansvar for.

Jeg håper dette vil fungere og at de vil forstå bedre hvordan det er å være deg. Hvis ting fortsatt ikke løser seg så foreslår jeg at dere snakker sammen ved et familievernkontor. Det er familievernkontor i alle deler av landet, og du kan ta kontakt selv først, hvis du vil. På familievernkontoret snakker de med barn og ungdom alene, men også med hele familier. Jeg tipper foreldrene dine har vært der i forbindelse med skilsmissen. De som jobber i familievernet kan spesielt mye om å finne gode løsninger ved skilsmisse og samvær og de vet hvordan det er lurt at familier snakker sammen. Det kan jo være et fint tema å snakke om hvordan det har vært for dere alle etter skilsmissen og hva hver og en av dere trenger fremover for å ha det bra i den nye hverdagen.

Jeg håper dette var til hjelp og at du fikk noen ideer til hvordan du kan prate med foreldrene dine. Jeg håper de vil være mer til stede for alle dere barna i tiden fremover. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no