Foreldrene mine skal skille seg, jeg tar det veldig tung. Jente 17

Hei du.

Det er ikke rart i det hele tatt at du tar skilsmissen tungt! Jeg vil tro at du er veldig lei deg nå, og kanskje usikker på hvordan alt kommer til å bli. En skilsmisse fører med seg mange endringer, og det er normalt at det oppleves både ensomt, trist og gir masse bekymringer. Når en familie bryter opp kan det være som en trygg grunnmur i livet forsvinner. Kjenner du på det?

Sånn jeg forstår det du skriver, så er dette ganske nytt. Mamma flytter om noen uker, forteller du. Da har nok foreldrene dine mye de skal finne ut av. Det kan jo kanskje også ta litt tid før de løser alt det praktiske, og for mange barn og ungdommer kan denne fasen blir vanskelig. Det blir mye usikkerhet. Tanker som: "hvor skal jeg bo? hvordan blir det med ferier? kunne jeg gjort noe for at de ikke skulle skille seg? tenk om en av dem flytter langt unna? hva med økonomien vår nå? er de lei seg?" kan komme lett. Det kan blir overveldende for mange og det er ikke alt det finnes svar på.

Dette med at pappa er engelsk blir kanskje et ekstra viktig tema for dere? Skal han flytte tilbake dit eller ikke? Uansett hvor han skal flytte så er det viktig at du får være med å si din mening, og være med å bestemme. Når du er så voksen som 17 år så skal du stort sett få bestemme helt selv hvordan du vil bo.

Du skriver at du ikke vet hvordan du skal takle dette. Det er forståelig! Men mitt beste råd, er rett og slett å tenke at akkurat nå så kan du ikke løse problemene eller ta bort det triste. Men du kan gjøre noe annet viktig og det er å ta vare på deg selv når du har det vondt eller får bekymringer. Måten å gjøre det på er at du snakker med foreldrene dine. Jeg vet at det kan virke ubehagelig men det er veldig lurt. Foreldrene dine har kanskje mye å tenke på hvis de ikke har det så bra selv om dagen, og da kan det være litt vanskelig for dem å se hvordan du har det. Jeg tenker at det derfor er viktig at du forteller dem det.

Du kan si at du tar skilsmissen tungt og at du føler deg alene. Hvis du ønsker så si at det hadde hjulpet å få vite så mye som mulig om hva som vil skje fremover. Du forteller at du skulle ønske du kunne være med dem begge hele tiden. Er det noe som dermed er viktig for deg at får forbli som det var? At dere fortsatt er sammen på bursdager, for eksempel, eller at mamma og pappa samarbeider om ting som gjelder deg? Fortell om det og! Hvis du virkelig ikke vil at pappa skal flytte tilbake til England så bør du si det. Pappa bør lytte til dine meninger før han tar et valg på det.

Det er mye foreldrene dine kan gjøre, om de får vite hva du trenger. Bare det å få trøst og få være lei seg sammen med en forelder kan også hjelpe. Det er viktig at du føler deg trygg og ivaretatt, nå som mye er i endring i familien din.

I tillegg er det viktig at du fortsetter livet ditt som før også, du er jo 17 år og midt i din egen ungdomstid. Du kan gjøre ting du liker, gå på skolen som vanlig og koble litt av med venner eller aktiviteter. Det er vanlig å veksle mellom å være glad og vanlig i humøret, og å bli lei seg.

Hvis du trenger noen andre å snakke med i tillegg til foreldrene dine så har du flere muligheter. Du kan snakke med et annet familiemedlem du stoler på - en som kanskje kjenner litt til hva som har skjedd. Du kan be dette familiemedlemmet snakke med mamma og pappa for deg hvis du syns det er vanskelig å gjøre det selv.

Du kan også snakke med f.eks helsesykepleier ved skolen din. Og læreren din. Det kan være fint for læreren å vite at foreldrene dine har skilt seg og at du tar det tungt, slik at du kan få litt forståelse på skolen.

Antageligvis skal foreldrene dine etter hvert også til mekling på et familievernkontor . Alle som skilles og som har barn pleier å gå dit for å finne ut av samvær og andre ting. Og der snakker de noen ganger med foreldre og barn sammen. Kanskje du skal vurdere å bli med dit? Det kan være fint å få hjelp til å snakke om ting med en nøytral fagperson tilstede.

Du kan jo også vurdere å snakke med søsken hvis du har, eller med en venn eller andre du kjenner. Det er mange som opplever situasjoner som ligner, kanskje du kjenner noen andre der foreldrene kanskje skal skilles eller har skilt seg? Spør hva vennen din gjorde og hva som hjalp for vennen din da han/hun var i den situasjonen du er i nå. 

Jeg håper dette ga deg noen svar. Jeg håper det går bra med dere alle sammen, selv om dere står i noe vanskelig akkurat nå. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no