Mamma og pappa skal skilles, jeg vil ikke det. Jente 13

Hei!

Jeg skjønner veldig godt at du ikke vil at foreldrene dine skal skilles. En skilsmisse fører med seg mange endringer, og jeg kan tenke meg at du syns det er både trist og at det gir deg en masse bekymringer. Når en familie bryter opp kan det være som en trygg grunnmur i livet forsvinner. Kjenner du på det? Du var kanskje ikke forberedt heller? Du ser på gamle bilder og gråter, skriver du. Da minnes du på det som var trygt som nå blir annerledes. Det er klart det er tungt<3

Det at foreldrene dine skal skilles er kanskje ganske nytt? Da har de nok mye de skal finne ut av. Det kan jo kanskje også ta litt tid før de løser alt det praktiske, og for mange barn og ungdommer kan denne fasen blir vanskelig. Det blir mye usikkerhet.

"hvor skal jeg bo? hvordan blir det med bursdager og ferier? kunne jeg gjort noe for at de ikke skulle skille seg? tenk om en av dem flytter langt unna? hva med pengene våre nå? er mamma og pappa lei seg?"

...tenker du kanskje. Det kan blir overveldende for mange og det er ikke alt det finnes svar på.

Det er forståelig at det ikke hjelper nå at noen sier at ting vil gå over med tiden. Og jeg tenker faktisk at det kanskje aldri går helt over. En skilsmisse vil for alltid prege både de voksne og barna. Men det jeg kan love deg er at de vil helt sikkert endre seg med tiden, de følelsene du har nå. De vil roe seg, ta andre former og bli mer forståelige og akseptable. Du kan tenke på det som at nå har du et åpent sår (masse vonde følelser) men etter hvert blir såret mer sånn som et arr er på huden. Et arr er lettere å leve med enn et åpent sår. Men samtidig er arret litt mindre fleksibelt og man ser at noe er annerledes. Det er et slags bilde på at følelses-sår vil gro men at det fortsatt kan være litt vanskelig. Jeg vet ikke om det ga mening for deg? :)

Jeg tenker at det beste du kan si til deg selv akkurat nå, er at du kanskje ikke kan løse problemene eller ta bort det triste. Men du kan gjøre noe annet viktig og det er å ta vare på deg selv når du har det trist og blir usikker. Måten å gjøre det på er at du snakker med foreldrene dine. Jeg vet at det kan virke ubehagelig men det er veldig lurt. Foreldrene dine har kanskje mye å tenke på hvis de bare kjefter og da ikke har det så bra selv om dagen, og da kan det være litt vanskelig for dem å se hvordan du har det. Jeg tenker at det derfor er viktig at du forteller dem det.

Du kan si at du er lei deg og at du gråter masse. Hvis du ønsker så si at det hadde hjulpet å få vite så mye som mulig om hva som vil skje fremover. Det gjør ingen ting om du gråter når du forteller. Alle måter å snakke om dette eller vise følelser på er helt naturlig.

I tillegg er det viktig at du fortsetter livet ditt som før også, du er jo 13 år og på starten av din egen ungdomstid. Du må jo gå på skole og finne på ting om du ønsker det.

Jeg skjønner at du ikke vil snakke med andre voksne om dette, men det kan være fint at skolen får beskjed om at foreldrene dine skal skilles. Du kan for eksempel si det til helsesykepleier. Du kan snakke med en lærer også, eller sosiallærer. Det er som sagt fint om de på skolen vet dette så kan de være litt ekstra støttende med deg.

Antageligvis skal foreldrene dine etter hvert også til mekling på et familievernkontor . Alle som skilles og som har barn under 16 år skal det, for å finne ut av samvær og andre ting. Og der snakker de noen ganger med foreldre og barn sammen. Kanskje du skal vurdere å bli med dit? Det kan være fint å få hjelp til å finne ut av ting (f.eks hvor mye du skal bo hos hver) med en nøytral fagperson.

Skriv gjerne til oss igjen! Vi er her for deg<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no