Jeg bryr meg ikke om noe lenger

Gutt, 18

Jeg føler jeg ikke bryr meg om noe lenger. Mamma ropte hva feiler det deg og nektet meg å spise fordi jeg var litt deppa. Stemninga i huset mitt er uansett nesten alltid negativ og jeg kan ikke være ærlig med følelsene mine fordi da tar foreldrene mine det som kritikk. Jeg er uten jobb og har ingenting å gjøre om dagene. Jeg er veldig ensom. Kjæresten min slo opp for noen uker siden. Føler jeg ikke bryr meg om noe. Blir utslitt av å være med familien. Bare går rundt konstant trist og så blir de sure på meg hvis jeg ikke er akkurat sånn de vil jeg skal være (glad). Det er ikke vits å snakke med dem, har prøvd og da føler jeg meg bare mer ensom. Har få venner igjen, de har jo ting å gjøre også. Mistet lysten for å gjøre alt. Jeg vil bare være med exen igjen. Føler ingenting er no vits. Jeg var glad for å få jobbintervju. Men mamma kritiserte jobben veldig. Det demotiverte meg så mye at jeg ga opp å prøve mer. Selvskadet har jeg også gjort. Men dgb. Hater livet. Ingenting blir som før.

Hei kjære deg,

Jeg forstår at du har det veldig tøft nå og at det er flere ting som skjer samtidig. Kjærlighetssorg er vondt. Det påvirker funksjonen vår i hverdagen og kan være vanskelig å se at kan gå over. Det er trist at du ikke får forståelse av foreldrene dine - det er noen ganger sånn at når vi først våger å si at vi ikke har det bra så er det enda mer vondt når vi ikke blir møtt med forståelse.

Det er ikke alltid foreldre vet hva de skal gjøre og da kan de ofte bli mer løsningsorienterte og kritiske enn støttende og omsorgsfulle.

Ut fra det du beskriver så vil jeg anbefale deg og snakke med noen andre. Det kan være helsesykepleier på skole eller på helsestasjon for ungdom. Mange kommuner har også tilbud om samtaler med psykolog - kanskje du undersøke hva som finnes av tilbud i den kommunen du bor?

Tunge følelser er vonde å bære alene og da kan også ensomhetsfølelse komme.

Du drømmer om eksen din og at alt skal bli som før og det er en helt naturlig sorgreaksjon- selv om vi også vet at noen ganger kan det ikke bli slik som vi ønsker.

Sorg tar tid og den kan komme og gå - men den vil også gå over. Mitt beste råd til deg er å forsøke å finne deg noen aktiviteter som du kan holde på med hver dag selv om det er tungt. Søk jobber og gå på intervju. Det er du som skal jobbe og du som skal gjøre deg erfaringer og du kan helt fint bestemme dette selv.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg håper kan være til hjelp.

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 29.10.2026