Føler seg utestengt og utenfor i familien.

Jente, 17

Hei. I det siste har jeg begynt å kjenne på sosialangst når jeg er rundt med veldig mange av slektningene mine om gangen, og ofte følt meg littegran utestengt selv om de alltid spør meg om hvordan det går osv. Tenker spesielt på søskenbarn nå. Likevel klarer jeg ikke å ta like mye plass som jeg har gjort før, fordi jeg har tenkt at jeg er irriterende når jeg gjør det. Så det ender bare opp med at jeg er rolig og stille. Jeg bare føler at jeg aldri blir god nok for dem, og føler meg sikkelig utafor. Sist gang jeg traff dem var på lørdag da vi feira bursdagen til bestemor og så og si hele slekta var der, og hver gang jeg tenker på hvordan jeg hadde det får jeg lyst til å gråte. Det som skjedde var blant annet at hver gang jeg prøvde å snakke så hørte de meg ikke så følte meg ganske ydmyket. Jeg tørr ikke si det til foreldrene mine fordi det er jo ikke slekta min sin feil at jeg føler det sånn. Synes det også er sykt flaut at jeg føler meg utafor i min egen familie. Galt å føle det sånn?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er tungt å føle seg utestengt og utenfor slik du gjør når du er sammen med din familie og dine søskenbarn. Men det er ikke sikkert at de tenker slik om det eller at de forsøker å stenge deg ute.

Det kan være slik at du har en del negative tanker om deg selv, f.eks. at du ikke er bra nok eller at ingen kan like deg, og at du på grunn av disse tankene blir veldig oppmerksom og sensitiv i sosiale situasjoner. Du er kanskje redd for at andre skal ha de samme tankene om deg som det du selv har.

For hvorfor skulle de stenge deg ute? Hvorfor skulle de ikke like deg? Jeg tror ikke at de ikke liker deg eller vil stenge deg ute. Jeg tror heller at det kan være slik at du på grunn av dine negative tanker om deg selv fanger opp alt som kan tyde på at andre ikke liker deg. Derfor blir det vanskelig for deg i slike sosiale situasjoner.

Det er nok ikke sosial angst du sliter med. Men kanskje heller det som kalles for lav selvfølelse. Men det fine er at dette er dine tanker om deg selv og de kan du få hjelp til å bedre slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Det jeg råder deg til å gjøre er at du snakker med både dine foreldre og med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon. De kan hjelpe deg slik at du får bedre tanke om deg selv og slik at du ikke lengre føler deg utestengt. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Du har ingenting å være flau over. Jeg kan love deg at det er mange unge som sliter med akkurat det samme som deg! Ikke gå alene med det du sliter med av vanskelige tanker og følelser. Snakk med dine foreldre og helsesykepleier.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Legger ved en del artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 19.4.2023