Kjenner på mye angst og er lei av at alt ved meg hele tiden kommenteres

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har det så vanskelig som dette! Det høres ikke så kjekt ut.

Hvem er det som sier disse tingene til deg? Er det familien din, eller går du i noen behandling eller liknende? Eller er det alle du snakker med? Kjennes det ut som det sies for å plage deg, eller tror du det kan være noen andre grunner?

Hvis det er sånn at du strever med å slappe av og spise kan det kanskje være sånn at noen er bekymret for deg? At det er derfor de kommenterer det og vil snakke med deg om det?

Det er selvsagt ikke noe ålreit om du kjenner det er ubehagelig og vanskelig, det kan jeg skjønne. Og det kan virke som det ikke fungerer godt for at du skal få det bedre, men det kan likevel være greit å ha med seg at det ikke nødvendigvis handler om at andre vil deg vondt.

Hvis du ikke går i behandling eller har snakket med noen utenom familien, kunne det vært et alternativ å gjøre det? Kanskje du og familien din trenger litt hjelp til å snakke sammen og få riktig hjelp så dere kan få det bedre sammen?

Det er forskjell på alle og hvor godt de klarer å slappe av. Det er ikke noe sånn at alle andre enn deg klarer å slappe av hele tiden, eller at du er helt unormal hvis du strever med å slappe av eller vise følelser.

Hvis det er sånn at du opplever det som at alle andre mener det er noe galt med deg, mens du selv egentlig hadde hatt det bra hvis du ikke fikk disse kommentarene kan det være viktig å få sagt det til de som sier disse tingene til deg.

Så er det sånn at om du strever veldig med å slappe av så høres det ut som det kan være skikkelig slitsomt for deg også. Kanskje kunne det være en ide å få noe hjelp med å få slappet mere av? Det samme kan være det å vise følelser.

Som sagt, kanskje dette sies til deg på grunn av bekymringer for deg, og ikke for at du skal få en følelse av at alt er galt med deg. Kanskje handler det ikke om at du er unormal, men at du ikke har det så lett?

Jeg tror det kan være lurt for deg å snakke med de rundt deg om hvordan du har det, og få hjelp til å få det bedre. Spesielt hvis du har begynt å isolere deg og ikke vil gå ut. Det høres ikke så bra ut i det hele tatt.

Hvis du ikke kan snakke med de du bor sammen med kan det være en ide å starte med å ringe eller chatte med hjelpetelefoner, for eksempel. Du kan også snakke med fastlegen din, eller noen på helsestasjon for ungdom.

Kanskje er det også fint å vise de som du opplever kommenterer veldig på alt du gjør, det du har skrevet til oss.

Hvis du har gått lenge med angst og stress i kroppen uten å gå hjelp, kan det være på tide å undersøke om du burde få angstebehandling. Angst er ikke farlig i seg selv, men kan bli veldig hemmende for en god hverdag og ødelegge mye for deg. Noen ganger trenger vi hjelp til å komme ut av det og få det bedre, spesielt om du har begynt å stenge deg mer og mer inne.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette kan hjelpe deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no