Sliter med selvskading

Jente, 16

Hei, jeg har slitt litt mentalt i det siste. Det gikk bedre etter jeg fikk meg type i november. Jeg stoppet med selvskading, men så ble ting litt vanskelig, han oppførte seg litt rart etter juleferien, jeg ble redd han skulle slå opp. Han slo opp i starten av februar og siden det så har alt gått opp og ned. Jeg begynte på igjen, har hatt mer dager med selvskading enn uten de siste to månedene. Samtidig som jeg prøver å komme over han og å følge Jesus. Jeg er redd for at mamma skal se det. Det er noen som vet om det. De har vist om det i noen måneder, men ingen har nevnt noe eller spurt noe om det siden.

Svar

Kjære jente 16 år,

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du har det vanskelig med deg selv, spesielt etter at det er blitt slutt med kjæresten.

Siden du skriver til oss her, forstår jeg det som at du er motivert og ønsker å få til en endring. Kanskje å si ifra til mammaen din om det?

Noen selvskader seg for å få en pause fra de vonde tankene og følelsene, men det fjerner ikke problemet og trangen kommer som regel enda sterkere tilbake. Det er da viktig at du søker andre og nye strategier som kan hjelpe deg på sikt. Noen klarer å slutte med selvskading selv. Noen trenger støtte og hjelp fra andre. Dette er altså ikke noe du trenger å gjøre alene, for det finnes god hjelp der ute!

Selv kan du legge en plan or hva du kan gjøre neste gang du får trang for å skade deg. Du kan skrive en liste med andre ting du kan gjøre som f.eks. å høre på musikk, lese en bok, gå en tur eller noe annet du liker å gjøre. Prøv å legg deg merke til i hvilke situasjoner du vil selvskade. Ved å få en god oversikt over dette, vil du også kunne komme i forkant med en alternativ handling. Det er viktig å huske at du er selv som tar valget om å skade deg, og du som kan velge aktivt å la være.

Hovedrådet mitt er derfor at du snakker med noen voksne om hvordan du har det, sånn at du kan få hjelp til å utvikle andre strategier for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det kan for eksempel være foreldrene dine, helsesykepleier på skolen, fastlegen din eller noen andre du er trygg på. Et tips er at du viser det du har skrevet her til oss i ung.no. Da kan det være enklere å få i gang samtalen.

Jeg legger ved en artikkel som heter "Snakk med foreldre dine om vanskelige ting" der det står konkrete råd i det å skulle fortelle noe til foreldrene dine. Jeg vil anbefale deg å snakke med mammaen din når dere har litt ledig tid, og fortelle det som det er. Helsesykepleier på skolen kan også hjelpe deg med å fortelle dette til mammaen din.

Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese. Du kan følge rådene der, men husk på at det viktigste du kan gjøre for deg selv nå er å snakke med noen om det.

Sender deg varme tanker. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 26.3.2024