Vennen min mistet moren sin!

Hei,

Huff, så trist. Kondolerer til vennen din. Så utrolig fint at vennen din har deg.

Det er ikke noe spesielt du kan si til vennen din som er riktig eller avgjørende for hvordan hun/han har det. Det viktigste er å tåle følelsene hennes/hans. At vennen din både tør å gråte og le sammen med deg er fint. Det er sånn sorg er. Det går opp og ned. Noen ganger er det bare godt å få lov til å gråte seg tom. Du trenger ikke si noe til henne/han da, men bare være der sammen med henne/han i det. Kanskje stryke litt på henne/han. Kanskje gi henne/han en kopp te. Passe på at hun/han får i seg litt mat. God omsorg rett og slett. Noen ganger har vennen din behov for å glemme det triste for en periode, og da er det lov å tulle og ha det gøy. Denne berg- og dalbanen, dvs. å gå inn og ut av sorgen, kommer til å vare lenge. Din jobb blir "bare" å være med på reisen.

Å miste en forelder er vondt. Hun/han kommer til å være i sorg en stund. Akkurat hvor lenge kan ingen si, det er så individuelt.

Jeg håper vennen din har noen voksne å snakke med også. For du kan ikke være den eneste som støtter og hjelper henne/han. Det kan hende at hun/han synes det er vanskelig å snakke med noen i familien siden de også sørger. Spør vennen din om hun/han har noen å snakke med, eller tilby deg å være med til for eksempel helsesykepleier.

Så tenker jeg at det er viktig at du tar vare på deg selv i denne situasjonen. Du kan ikke stoppe ditt eget liv på grunn av dette. Du må fortsette å gjøre dine ting også. Det kan være fint for deg å snakke med noen også, slik at du slipper å bære alt dette alene. Det kan for eksempel være fort gjort å få dårlig samvittighet hvis du ikke kan være der for vennen din akkurat når hun/han trenger det. Snakk med foreldrene dine eller med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen

Helsesykepleier