Har lenge hatt det slitsomt i livet mitt. Tenker dritt om meg selv. Råd?

Hei.

Så trist å høre at du har det sånn. Takk for at du skriver inn til oss her på ung.no.

Det er helt normalt å ha perioder hvor ting er litt tøft og vanskelig. Det opplever de fleste av oss en eller flere ganger i løpet av livet. Det som er viktig da, er at man ikke går og bærer på alt alene. Du må derfor tørre og dele hvordan du føler og tenker til noen av de rundt deg.

Det høres jo ut som du har en veldig fin familie. Kan du snakke med brødrene dine eller foreldrene dine? Det er mye lettere for dem å gi deg det du trenger, altså litt ekstra omtanke, forståelse og omsorg, hvis du deler hvordan du har det.

Men jeg vil utfordre tankene dine litt. Hvorfor er du så streng med deg selv? Du skriver at du vil være suksessfull med å være en god person som får seg en god jobb. I tillegg vil du at familien skal være stolt av deg. Hva er det som er uoppnåelig med dette ønske?

I og med at du har gode foreldre som tydeligvis er glad i deg, så er jeg 100 % sikker på at de er stolte av deg bare fordi du er du. Du er sønnen deres, og de vil alltid elske deg. Så da er det check på det ønsket.

Du ønsker også å være en god person. Det får jeg veldig følelsen av mellom linjene her, at du er allerede. Jeg er sikker på at du er en god gutt som fortjener at du liker deg selv. Altså check. (Men mulig du må jobbe litt med deg selv for å innse dette selv;)

Så var det det med jobb da. Hva legger du i en god jobb? Ikke tenk hva foreldre, brødre eller venner jobber med eller studerer/tenker å studere. Jeg vet ikke om du synes skolen var lett eller vanskelig, men uansett så er det en vei videre for deg. Du er fortsatt veldig ung, så hvis du ikke har landet på hva du vil her i livet, så er det helt normalt. Kanskje du skal innvilge deg et friår med å jobbe og reise?

Du har seriøst hele livet foran deg. Det haster virkelig ikke at alt skal bli veldig seriøst allerede nå. Det er også lov å prøve seg frem. Det er ikke sikkert man treffer blink på første forsøk. Jeg skal love deg at du ikke kommer til å sitte på "gamlehjemmet" og tenke "fader, at jeg ikke begynte å studere/jobbe da jeg var 19 år. Det var dumt av meg å vente til jeg var 20".

Sammenligner du deg mye med andre? Jeg vet ikke om du gjør det, men i og med at du har så mange negative tanker om deg selv, så mistenker jeg at du gjør det. Det må du slutte med;) Når man sammenligner seg med andre, så tar man det beste fra hver person. Men du glemmer å tenke på at de også har sine svakheter og dager som de synes er vanskelige.

Det er uinteressant om du fikk bra karakterer på skolen eller ikke. Det måler ikke deg som person. Du er unik. Du er verdt like mye som alle andre. Du har rett til å være deg selv, akkurat som du er. Så nå er det litt sånn skjerpings. Du har tatt første skritt ved å skrive inn her. Neste skritt blir å få noen å snakke med. Det er ikke flaut eller dumt. Du kan f. eks snakke med fastlegen din eller oppsøke Helsestasjon for ungdom. Du kan vise dem dette innlegget ditt, så vil egentlig resten gå av seg selv.

Det du skal gjøre i mellom tiden, er å passe på at du får nok søvn, mat og aktivitet/trening. Kanskje får du til dette alene, kanskje er dette noe foreldrene dine kan støtte deg på. I tillegg så kan du lage en liste over styrkene dine, dvs. dine personlig egenskaper. Det kan f. eks være omsorgsfull, inkluderende osv. Rett deg opp i ryggen og smil til deg selv i speilet. Før du legger deg hver kveld, så trekk frem en ting du er glad for/takknemlig for fra dagen. Dagen kan ha vært dritt, men det har garantert skjedd noen lysglimt også. De kan fort gå under radaren, dersom du ikke bevisst ser etter de.

Det ble kanskje litt mye på en gang her nå. Skulle så gjerne ha snakket mer med deg:) Jeg er helt sikker på at du vil få det bedre med deg selv etter hvert, men det kan hende at det kan være lurt å få litt ryddehjelp til tankene dine av noen utenfra.

Håper du fikk noen svar du kan bruke. Ønsker deg alt godt og masse lykke til! Jeg heier på deg:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no