Vi sliter med balansen i forholdet. Savn og sjalusi tar litt over.

Hei! Så fint at du sender inn spørsmål til oss og reflekterer. Jeg tenker at det er flere viktige ting du tar opp her. Jeg skal prøve å svare deg så godt jeg kan.

1. Balansen i forholdet mellom tid og prioriteringer: jeg leser at dette har vært et litt ømt tema. Her tror jeg det kan være ting som henger litt igjen og at det tar litt tid før dere kommer inn i den nye normalen med hva dere har opplevd at dere hver for dere og sammen ønsker når det gjelder tiden deres. Selv om dette kan gjøre deg litt usikker, så tenker jeg det beste er å roe ned, og heller tenke at ting utvikler seg naturlig. Så kan det være greit å ta en liten innsjekk med hvordan det er med dere begge, og hvordan man har det. Gjerne etter en liten stund. Nå var jeg heller ikke tilstede under den samtalen dere hadde, men jeg tenker at det kan være greit å spørre seg selv: hvordan føles det ut for meg nå? Hvordan har jeg det i forhold til mine egne ønsker og krav? Hvordan er det med hans ønsker og krav? Er de rimelige? Er det naturlig i et forhold? Eller er det for mye den ene eller andre veien?
2. Vi gjør alle feil, og vi kan alle såre uten at vi mener det. Også er det ikke alltid vi vet hva det er som kan såre den andre personen eller ikke. Så her er det bare å fortsette med en åpen kommunikasjon. Det er jo klart at det er noen åpenbare ting som kan såre, så her bør man prøve å unngå å gjøre dette. Eller se på sine egne handling eller reaksjons mønstre, hvis man gjentatte ganger havner i en situasjon hvor man er redd for å såre noen. Men ut i fra det jeg opplever her, så får jeg inntrykk av at du er en ganske reflektert og samvittighetsfull person. Så kanskje du ikke skal stresse med det for mye? Også tenker jeg at så lenge du gjør så godt du kan, så er det mer enn bra nok.
3. Nå om dagen er det så trendy med at man har angst, uro, stress, misunnelse og sjalusi. Det er nesten som at det har blitt sånne små mentale sykdommer vi mennesker er utsatt for, og at det på en eller annen måte skal være farlig for oss. Hvis vi zoomer litt ut, så kan vi se at dette er helt naturlige følelser for oss. Derfor så tenker jeg at istedet for å fremmedgjøre seg disse tankene og følelsene, og prøve å holde de på avstand - så inviter de inn og kjenn på de. Vær nysgjerrig på de og utforsk de. Det er når du kommer i kontakt med dine egne tanker og følelser, og reaksjoner knyttet til dette, at du kan forstå mer hvordan du kan håndtere de. For det er ikke farlig. Men de skal heller ikke spise deg opp. Det er også vanlig å kjenne på litt sjalusi eller usikkerhet når man er i et avstandsforhold. Her foreslår jeg artikkelen om avstandsforhold som kan være til hjelp. Vi er jo også veldig opptatt av nettopp tanker og følelser hos ung.no, og har flere artikler hvor du kan lese om dette. Så se under. Der er det flere tips enn hva jeg kan gi deg her.
   
   Håper noe av dette var til hjelp. Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.