Er det for sent for meg å bli lykkelig?

Hei,

Så fint du sender oss spørsmål når du opplever å ha det vanskelig. Forhåpentligvis kan svaret mitt her hjelpe deg litt på veien.

Slik jeg ser det er det ikke rart at du er sliten. Det å hele tiden skulle ta på et smil og late som alt er bra, ikke stå opp for seg selv og ikke si ifra når ting er ugreit er krevende og utmattende i legden.

Du har levd på denne måten så lenge at du nå nesten ikke klarer å skille denne personen fra den du egentlig er og hva du egentlig ønsker og vil.

Det er mange som beskriver å kjenne seg ensomme til tross for at de er sammen med andre. Ofte handler dette om at man ikke opplever å passe inn eller at man ikke mestrer de sosiale kodene i gruppen. Det å til stadighet tilpasse seg alle andre og ta på en maske for å passe inn tapper for mye krefter og energi og gir en følelse av ensomhet og tomhet.

Du lurer på om jeg har noen råd til deg.

1. Først av alt vil jeg råde deg til å kjenne ordentlig etter. Hva er det du ønsker og vil. Det å kjenne etter på dine behov og klare å formilde de er viktig.
2. Videre er jeg også opptatt av at du ikke gjør ting du ellers ikke ville gjort for å passe inn. Ikke akseptere at andre tråkker på deg og sier og gjør ting som ikke er greit.
3. Gjør mer av det du liker og oppsøk fellesskap med andre gjennom hobbyer og aktiviteter som du trives med.
4. Snakk med noen som kan hjelpe deg med å sortere litt i vanskelige følelser og tanker knyttet til dette. Et fint sted å ta kontakt er med helsestasjon for ungdom. Her jobber det flinke fagfolk som møter ungdommer som har det vanskelig hver eneste dag. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til fremover.

Med vennlig hilsen psykolog