Har angst og redd for svar på blodprøver. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 15 år!

Så fint at du ber om råd når du er urolig.

Katastrofetanker er ikke en diagnose i seg selv men mange kan streve med katastrofetanker dersom man kjenner på mye angst. Katastrofetanker handler jo nettopp om at man ser for seg at noe (som ikke har skjedd enda) blir en katastrofe - altså et såkalt "worst case scenario" (det verste som kan skje). Det er slitsomt å tenke sånn og så kan det kjennes ut som det er ekte selv om det ikke er ekte. Katastrofetanker er som andre tanker og trenger dermed altså ikke å ha noe med virkeligheten å gjøre. Det at du har hatt tanker om at du skal være syk eller ha ulike mangler i blodet betyr ikke at du er syk eller har mangler.

Det er svært vanlig å ha vitaminmangler fra tid til annen. For eksempel kan man har jernmangel (som du nevner) og mange i Norge får også f.eks d-vitaminmangel spesielt på vinteren fordi vi får d-vitamin blant annet gjennom sollys. Dette går helt fint og det kan man som sagt regulere selv slik som du skriver.

Jeg vet ikke helt hva det er du er redd for at blodprøvene skal vise. Jeg kan ikke komme på noe som skal være alvorlig uten at du har symptomer (de symptomene du har nå høres ut som heller er psykiske, altså angst - og det ser man ikke på blodprøver). Det høres ikke sannsynlig ut at det å tvinge/presse i seg mat blir lurt uansett hva resultatet blir. Slikt må man uansett ta i et normalt tempo. Det er ikke lurt å presse i seg mat men å gjøre det i et tempo som kjennes greit ut for kroppen. Så akkurat den katastrofetanken blir nok ikke aktuell på ekte.

Jeg tror det er lurt at du forteller om dine bekymringer på forhånd når du er hos legen og sier hva det er du er redd for. Legen kan helt sikkert betrygge og gi gode og realistiske svar på det du lurer på heller enn at du selv skremmer deg med (katastrofe)tanker som ikke trenger å henge sammen med virkeligheten i det heletatt.

Du har rett i at du bestemmer mye over din egen journal når du er 16 år. Det høres ut som at du er redd for å være alvorlig syk heller enn at du har symptomer på at du er alvorlig syk. Dersom du skulle være alvorlig syk så er det klart at det er naturlig at dine foreldre hadde blitt informert om det. Men slik som det er nå så høres det ut som om det er tankene og redselen på å være syk som driver deg og dette er ikke noe som foreldre trenger å vite om dersom du ikke ønsker det.

Jeg råder deg til å hoppe ut i det og bare bli ferdig med blodprøven slik at du ikke trenger å bekymre deg så masse som du gjør nå for det høres slitsomt ut.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen psykologen