Hvordan kan jeg føle meg mer inkludert i vennegjengen min?

Hei jente 15 år.

Takk for spørsmål. Først vil jeg si at jeg blir lei meg av å lese at du har det sånn. Det høres ensomt og vondt ut å være en del av en vennegjeng, men samtidig føle at du egentlig ikke blir sett, hørt eller inkludert. Det kan nesten være ekstra vanskelig å føle seg alene når man faktisk er sammen med andre.

Jeg vil gjerne at du skal vite at det ikke nødvendigvis betyr at du har gjort noe galt. Vennskap og grupper kan endre seg over tid, og noen ganger oppstår det mønstre der enkelte blir mer inkludert enn andre, uten at de andre nødvendigvis tenker over hvordan det oppleves. Men uansett årsak fortjener du å bli sett, hørt og satt pris på.

Jeg skjønner også at du er redd for å miste vennene dine igjen, spesielt når du har opplevd å stå alene tidligere. Når man har opplevd noe vondt før, kan frykten for at det skal skje igjen bli veldig sterk. Men jeg vil oppfordre deg til ikke å bli værende i et vennskap der du stadig føler at du må kjempe for å få plass.

Kanskje du kan prøve å snakke med én av jentene du føler deg tryggest på. Du trenger ikke å gjøre det til en stor konfrontasjon. Du kan for eksempel si at du i det siste har følt deg litt utenfor, at du savner å bli inkludert, og at du noen ganger føler at ingen lytter når du prøver å si noe. Det kan være lettere å starte med én person enn å ta det opp med hele gruppen. Legg også merke til hvordan hun reagerer. En god venn bør være villig til å lytte og forsøke å forstå hvordan du har det.

Samtidig vil jeg at du skal prøve å åpne opp for andre vennskap også. Det betyr ikke at du må kutte ut vennegjengen din, men kanskje du kan bli litt bedre kjent med andre på skolen, delta i aktiviteter eller ta kontakt med noen du synes virker hyggelige. Det kan være godt å kjenne at du har flere mennesker rundt deg, slik at hele følelsen av tilhørighet ikke blir avhengig av én gruppe.

Det er også noe annet i meldingen din jeg vil ta på alvor. Du skriver at du er redd for å bli deprimert igjen, og at du synes det er vanskelig å be om hjelp. Jeg synes ikke du skal vente til du får det enda vanskeligere før du snakker med noen. Du kan begynne med å fortelle foreldrene dine, helsesykepleier på skolen eller en annen voksen du stoler på at du føler deg ensom og er redd for hvordan dette påvirker deg. Du trenger ikke å ha alle ordene klare. Du kan gjerne vise dem det du har skrevet her.

Jeg vil også stille deg et spørsmål: Hvis du tenker bort frykten for å bli alene, trives du egentlig sammen med disse jentene, eller er du mest redd for å miste dem fordi du ikke ønsker å oppleve ensomheten igjen?

Husk at du ikke trenger å gjøre deg mindre, snakke høyere eller anstrenge deg hele tiden for å fortjene en plass i en vennegjeng. Du fortjener vennskap der du kan være deg selv, bli lyttet til og kjenne at noen faktisk ønsker å ha deg der. Og selv om du har mistet venner tidligere, betyr ikke det at du kommer til å bli stående alene igjen. Det finnes mennesker du ennå ikke har blitt kjent med, som kan bli veldig gode venner.

Vær litt ekstra snill med deg selv nå, og prøv å ta ett lite steg om gangen. Du trenger ikke løse alt på én gang, men du fortjener å få støtte allerede nå.

Alt godt og masse lykke til. Håper det føles litt bedre nå og at dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

8 råd når du føler deg utenfor