Jeg sliter uten at jeg vet hvorfor..

Jente, 17

Hei! jeg sliter. jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har noen tanker om hva det kan være. jeg sliter skikkelig med å få meg gode og nære venner, som er til å stole på. jeg klarer aldri å være med selv når jeg er med nye eller kjente folk. syns det er vanskelig i store grupper og det er ofte da jeg er med andre. jeg har en kj, men jeg klarer ikke å snakke med han om hvordan jeg har det. han er ikke så flink til å snakke om sånne ting. jeg og kj min har heller ikke så mye kontakt når vi ikke er med hverandre, det syns jeg også er veldig tøft. har prøvd å snakke med han, men det blir ikke bedre. jeg har også startet med selvskading fordi jeg syns dette er så vanskelig, det gjør at tankene blir litt lettere. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. begynner å bli lei av å ha det vanskelig... takk for hjelpen på forhånd. Hilsen jente 17 år

Svar

Hei!

Jeg forstår at du går med mye inni deg som du forsøker å håndtere så godt du kan. Du sier at du har en ide om hva det er som gjør at du har det vanskelig. Kanskje du skal snakke med helsesykepleier om dette? Det å selvskade er en strategi mange kan bruke for å håndtere noe som vanskelig å kjenne på eller og uttrykke på annen måte. Når vi går med mye for oss selv så kan vi føle oss både ensomme og nedstemte. Du gjør forsøk på å snakke med kjæresten din men det kan virke som dette ikke er så lett. Det er ikke alle om liker eller får til å snakke om følelser.

Det du beskriver er at du strever i større grupper og at du har utfordringer med å stole på andre mennesker.

Det at man ikke trives i større grupper kan handle om mange ting. Det kan være sjenanse eller at man er mer komfortabel med færre rundt seg. Det med tillit er egentlig en sunn ting å kjenne på men noen ganger kan den være for sterk slik at det blir problematisk. Dette kan oftest skyldes at man har dårlige erfaringer i relasjoner som gjør at tillit har blitt brutt og da er det en naturlig respons å være skeptisk.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan hjelpe deg.

Du gjør så godt du kan og du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 25.2.2025