Må jeg virkelig bli tøffere?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hvordan du skal bli tøffere. De er helt forståelig at det ikke kjennes greit ut at du begynner å bli nervøs eller begynner å gråte når du er i situasjoner som er vanskelig for deg. Men, som du skriver så vil du egentlig bare være deg selv og ingenting er vel bedre enn det.

Det er fint at du har en pappa som bryr seg om deg og som synes at det er vanskelig at du ikke helt tør å være den som setter grenser for deg selv. men, samtidig så er det jo helt normalt at mange reagerer med følelser når ting blir vanskelig. De følelsene er jo ikke gale, de forteller deg bare at du er i en situasjon som du synes er vanskelig og ikke har helt kontroll på. Pappaen din tenker nok at det ville være fint om du fant en måte å tørre å stå i det som er vanskelig. Det å være tøff betyr så mye forskjellig, så det er ikke lett å helt vite hva din pappa tenker om det.

Tenker at det viktigste er at du kjenner på hva du synes om deg selv. Jo mer du tør å kjenne etter hva du føler inni deg og hvorfor du føler det slik, jo nærmere vil du kanskje komme svaret. Hva er det du trenger for å unngå å kjenne på denne nervøsiteten og det å begynne å gråte? Du vet at gråt er gjerne et tegn på mangel på trøst. Har du vært i situasjoner der du heller ville ha fått forståelse og trøst i stedet for å høre at du reagerer feil når du reagerer slik du gjør? Får du til stadighet høre at du må bli tøffere så vil du kanskje overgå dine egne grenser hvis du ikke finner et svar på hvorfor du reagerer slik du gjør. Bruk tid på dette så skal du få se at du til slutt vil finne et svar på hvordan du best kan håndtere en situasjon.

I puberteten så er du overveldet av hormoner og følelser. Kroppen forandrer seg og det samme gjør tankene dine og følelsene. Det er helt normalt og være usikker på seg selv og føle at alle andre har det så mye bedre. Man ser gjerne bare de som tør å være slik du selv ikke tør være. Da glemmer man å se alle de andre rundt som heller ikke tør eller vil. Det er veldig fint at du kjenner på at du vil være deg selv. Har du det bra slik så trenger du kanskje ikke å bruke så mye tid på å prøve å bli en annen. Men, hvis du føler at du vil gjøre noe som du ikke får til på grunn av din sjenanse så kan det være fint å kjenne etter hva dette dreier seg om.

Du skriver ikke hvilke situasjoner du kjenner at du blir nervøs eller trist i. Å føle seg alene og utenfor en vennegjeng er en vond opplevelse. Mange kjemper veldig for å høre til, og går med en stadig redsel for å bli satt utenfor. Noen holder andre bevisst utenfor gjengen i et forsøk på å styrke sin posisjon i venneflokken. Det er i lengden dumt for sin egen del, og vondt for den som stenges ute.

For de fleste så tar det tid å bli kjent med nye mennesker. Dette gjelder også venner som du har lyst til å bli kjent med. Det å ta ordet eller være den som spør om noen vil gjøre noe sammen med deg krever mye mot. Det er veldig mange som ikke tør å gjøre dette og det er helt greit. Du vil nok se at ved å bruke tid og bli litt eldre vil gjøre deg tryggere. Denne tryggheten vil igjen gjøre deg mer selvstendig og kjent med deg selv og dine grenser. Det er slik du lærer å utvikle deg i ditt eget tempo.

Det er mange som prøver og feiler. Du har gjort deg noen dårlige erfaringer, men det betyr ikke at de neste gangene trenger å bli like.

Du kan kanskje begynne med å finne en fritidsaktivitet som passer for deg. Da møter du garantert nye folk, og de har til og med de samme interessene som deg. Du kan også prøve å se deg rundt i klassen din eller på skolen din. Er det noen som ikke er så synlige? Det er mange som ikke tar mye plass, men som er supre venner bare hvis noen spør.

Du kommer også langt ved å tørre å være den som starter en samtale og hilser på folk rundt deg. Når du er åpen og prater med andre, vil folk prate tilbake. Mange beundrer de som alltid prater med folk og vet hva de skal si. Du kjenner kanskje noen i klassen som er skikkelig god på det. Hva er det de gjør og sier som får dem til å virke trygge? Mange vil gjerne være et midtpunkt, men holder seg i bakgrunnen. Det vil si at noen er mer komfortable i sosiale situasjoner enn andre- sånn er det bare. Øv deg på en av delene hvis det er noen du vil bli flinkere på.

Det kan også være lurt å ikke overtenke. Det kan kreve litt mot å ta kontakt med folk du ikke kjenner, eller å ta ordet først. Ofte trenger du bare å si hei, så går samtalen litt av seg selv etterpå. Synes du dette er vanskelig så kan du kanskje bruke sosiale media på å bli litt kjent før du kanskje kan møte noen. Men, husk da å være påpasselig når det gjelder å dele informasjon før du vet hvem det er du snakker med.

Som du ser så er det ulike ting du kan prøve på for å bli litt mer trygg på deg selv. Mange blir nervøse når nye ting skjer, men det er helt greit. Kjenn etter i kroppen din og finn ut hvor din grense går. Bruk sommeren til å kjenne litt etter på hva som kan kjennes rett ut for deg. Selv om faren din ønsker at du kan bli tøffere så er det tross alt du selv som legger svaret på hva tøffere betyr. Allerede da har du satt din egen grense og gjort ditt eget valg og det kjennes jo godt ut.

Ønsker deg masse lykke til og håper at svaret var til hjelp for deg. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no