Spørsmål og svar

Jeg gråter ofte, og kjenner meg nervør. Foreldrene mine krangler mye.

Jente, 16

Hei, jeg gråter ofte, og har en stadig følelse at jeg alltid er på gråten, selv om jeg har det bra. Jeg skjønner at hjernen er i utvikling og alt det der, men for meg så har jeg alltid gråtet mye. Mamma og pappa krangler masse og har store problemer virker det som, med upedagogisk sinne på irrasjonelle ting. Kan dette være årsaken til at jeg alltid gråter? Med en gang noen hever stemmen får jeg høy puls og begynner å gråte. Hele uka blir gjerne ødelagt av dette og jeg blir ekstremt nervøs. De har for eksempel sagt, «du som er så smart på skolen, hvorfor er du ikke det ellers, dust» når ting ikke er min feil, men at det foreksempel ikke går busser tidligere hjem fra en venninne. Dette får selvtilliten min til å stupe nedover. De har alltid kranglet mye, og jeg lurer på om dette har gjort meg så nervøs og gråtekvalt? Hilsen jente som er redd hver gang jeg kommer hjem, siden ting ikke er som det skal.

Svar

Hei du!

Du forteller at du gråter ofte og kjenner deg på gråten også når du har det fint. Du kan kjenne deg nervøs, og reagerer på høye stemmer. Du har foreldre som krangler mye, og som kan si ting til deg som sårer deg og gir deg dårlig selvtillit. 

Slik jeg forstår deg, så lurer du på om alt dette henger sammen. Her vil jeg svare et klart ja. Når foreldrene dine krangler så mye, så er de følelsesmessig lite tilgjengelige for deg. Du blir alene, og vitne til det som skjer uten å kunne gjøre så mye. Det høres ensomt ut, og det er ikke noe rart at du reagerer med å kjenne deg nervøs og trist. Det er en helt normal reaksjon på det du opplever, og samtidig et tegn på at du trenge å ha det på en annen måte.

For meg høres det ut som om du trenger noe rundt deg som er rolige, trygge og stabile. Kjenner du noen sånne? Kan det være en slektning eller venn av familien? Mitt råd er at du åpner opp og snakker om hvordan du har det hjemme. 

Kanskje er det mulig å snakke med en av foreldrene dine? Du kan be om at dere går en tur eller på annen måte setter av tid. Si at du har noe viktig du må si. Så kan du fortelle hvordan du kjenner deg i denne situasjonen. Hvis det er vanskelig å forklare, så kan du vise fram det du har skrevet hit. Kanskje er foreldrene dine så vant med dette at de ikke helt er klare over hvordan du påvirkes?

Hvis ikke du kan snakke med familien din, så vil jeg råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier. Der kan du få flere råd om hva konkret du kan gjøre. Det er en fare for at du kan bli deprimert av å ha det sånn over tid, derfor er det så viktig at dette stopper.

Under svaret har jeg lagt ved noen artikler til deg som jeg håper du vil lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)

 

 

Besvart: 23.2.2021

Oppdatert: 23.2.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål