Sliter med psyken min, selvmordsforsøk og tror ikke mamma bryr seg.

Jente, 16

Hei. I det siste året har jeg slitt mye med den psykiske helsa mi, jeg er hos behandling men har utredning nå pga de tror jeg kan ha andre diagnoser siden ingen medisiner eller behandling har fungert til nå. Jeg sliter med selvskading og selvmordstanker i tillegg til forsøk. Jeg har hatt noen forsøk tidligere, jeg hadde en for et par måneder siden, kjæresten min fortalte det videre til mamma. Mamma virka ikke særlig lei seg eller noe. Rundt en uke senere sa jeg «jeg blir litt trigga, med tanke på det som skjedde forrige uke» og hun sa bare «hva da forrige uke?» som vil si at hun hadde glemt at det hadde skjedd bare en uke etter forsøket. En annen gang for rundt en uke siden hadde jeg et nytt forsøk da hun så håndleddet mitt, men hun sa ikke engang noe eller reagerte på det. Jeg tror ikke mamma bryr seg om meg mer, som gjør at trangen for å gjøre det blir enda sterkere, når jeg nå kun har én person (kjæresten min) som faktisk er glad i meg og bryr seg om meg. Hun brydde seg jo før?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg, jente på 16 år!

Dette hørtes komplisert og tungt ut. Du forteller at du har det vanskelig på flere måter og at du både strever med selvskading og har hatt selvmordsforsøk. Det høres alvorlig ut og er nok et uttrykk for at du har det veldig vanskelig inni deg.

Det er bra at du får hjelp hos noen profesjonelle slik at de kan hjelpe deg med å finne ut hva som skjer og hva som bør gjøres for å få det litt bedre. Jeg vil råde deg til å være så åpen og ærlig som du kan med dine behandlere for å kunne få den hjelpen du trenger. Noen ganger er det vanskelig å åpne seg om det som er vanskelig men på lang sikt så hjelper det bedre med å få satt ord på det vanskelige heller enn å regulere følelsene gjennom for eksempel selvskading.

Jeg forstår godt at du ble veldig lei deg når din mor tilsynelatende ikke reagerte på det alvorlige som hadde skjedd. Nå er det sånn at jeg ikke kjenner verken deg eller din mor - men på generelt grunnlag om hva vi vet om angstsystemet så tenker jeg at det høres mest sannsynlig ut at din mor ble/blir veldig, veldig redd når du har det så vanskelig som du har det. Dersom man blir veldig redd for noen man er glad i (som din mor helt sikkert er i deg) så kan man bli såpass redd at man får noe vi kaller for "frysrespons". Frysrespons kan oppstå dersom man blir redd og ikke vet hvordan man skal takle situasjonen. Den som opplever frysrespons kan framstå apatisk/som om man ikke bryr seg. Det betyr ikke at man ikke bryr seg - men man blir som sagt så redd i situasjonen at man kan føle seg handlingslammet.

Jeg tror det er viktig at du får snakket med de som hjelper deg om både hvordan du har det inni deg og om hvordan du har det sammen med din mor. Jeg tror at din mor garantert fortsatt bryr seg om deg og at det kan være lurt å f.eks finne ut av dynamikken dere imellom sammen med noen utenforstående (behandlere) for å kunne sikre at du får det bedre.

Jeg ønsker deg alt godt og håper at du snart opplever at ting snur. Det er viktig at du vet om at ingen vanskelige tanker og følelser varer evig. Du skal ikke måtte ha det sånn som du har det nå for alltid.

Jeg ønsker deg bare det beste og en så god jul som mulig.

Gode hilsener fra psykologen

Besvart: 22.12.2021