Jeg og pappa blir sinte og krangler, sier stygge ting til hverandre

Hei,

Så bra du er på vei til å få hjelp med det som er vanskelig. Det er en god ting, selv om jeg forstår at det kan kjennes frustrerende ut å måtte vente.

Når det gjelder konfliktene med faren din høres det ut som dere har kommet inn i et dårlig mønster.

Hvordan er det dere snakker sammen når ting er roligere? Hvordan er forholdet deres da? Har dere av og til bedre eller gode samtaler, eller er det stort sett konflikt og krangling eller stillhet?

Når det blir mye krangling og stygge ord mellom dere er det nok en god ide å få snakket sammen om det, men det er antakelig viktig dere snakker sammen når dere ikke er midt i en krangel.

Kan du ta det opp med faren din "i fredstid" tror du? Altså før du blir sint? Hvordan tror du han ville reagere på det, og hvordan ville du reagert? Kanskje dere kan komme frem til hva dere skal gjøre om dere blir sinte og frustrerte på hverandre, annet enn å krangle videre og si ting dere angrer på. For jeg er sikker på at dere begge angrer og ikke ønsker hverandre vondt, egentlig.

Vil han kunne ta i mot at du blir såret og synes det er vanskelig dere krangler tror du?

Det er også mulig å få hjelp med å bedre samarbeidet og samtalene mellom dere hvis det har låst seg helt. For eksempel er det mulig å ta kontakt med familievernkontor. De har som jobb å hjelpe med nettopp vansker som du beskriver.

Noe av det vanskelige for dere kan være at dere er blitt litt låst i dette mønsteret der dere sårer hverandre under krangling og mye følelser, som igjen gjør det vanskelig å være trygge nok på hverandre til å snakke sammen når dere er roligere. Da kan det noen ganger være fint å få hjelp til å skape trygge situasjoner for å komme gjennom de dårlige vanene og over i noe annet.

Det er ikke farlig å bli sint, og det er ikke nødvendigvis farlig å krangle. Men det høres ikke bra ut sånn dere snakker til hverandre, og det høres heller ikke bra ut at dere aldri snakker sammen om det etterpå. Hvis krangling skal gå bra så er det viktig "å reparere" det etterpå, med å snakke om hva som skjedde og si unnskyld for det gale man har gjort eller sakt på hver sin kant.

Jeg håper dere kan få snakket sammen om det, med eller uten hjelp fra andre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no