Jeg er mer lei meg og overtenker masse. Hva gjør jeg?
Jente, 18
Hei jeg og kjæresten min har vært sammen i seks måneder nå, og forholdet går egentlig veldig bra. I høst begynte jeg på prevensjon og har merket at jeg er mye mer lei meg og overtenker masse på grunn av det. Føler mine følelse går utover forholdet vårt og at jeg tar opp unødvendige ting hele tida. Jeg har fortalt han om hva jeg føler, og sagt at jeg gjerne ønsker mer bekreftelse fra han, sånn at jeg slipper å overtenke. Selv om jeg vet at han prøver så godt han kan er jeg likevel veldig mye lei meg. Hvordan skal jeg få kontroll på hva jeg føler? Det er veldig slitsomt å gå rundt og være sur eller lei seg for bitte små ting som egentlig ikke betyr noe. Tipper jo det meste av dette skyldes prevensjon men vil helst ikke slutte på det heller...
Svar
Hei! Så fint at du sender inn spørsmål til oss, slik at du ikke er alene om det. Jeg opplever deg som reflektert og ansvarsfull både med tanke på prevansjon, og hvordan du har hatt det den siste tiden.
Jeg forstår godt at du gjerne vil fortsette med prevensjon, og det støtter jeg fullt ut! Samtidig så finnes det flere muligheter jeg tenker kan være greit å snakke med en fagperson om.
Dette kan du gjøre på skolen hos helsesykepleier, for helsestasjon for ungdom eller hos fastlegen. Gjeldende følelser så har vi masse fine tips og råd i artiklene under. Fra min side har jeg noen tanker jeg gjerne vil dele med deg:
Det viktig at man får snakket sammen om hva det er som plager en, og hvordan man kan hjelpe hverandre i å få det bedre. Se artikkel under svaret. Samtidig hvis det er en prosess som foregår inni deg, da kan det være greit å ta et steg tilbake - og komme mer i kontakt med seg selv.
For noen hjelper det også å skrive ned ting. Da kan man skrive ned tankene sine før man eventuelt tar det opp, og snakker med kjæresten, og få en oversikt selv. Da har man fått vært alene med tanker og følelser, og bearbeidet ting alene.
Hvis du er usikker på ting som du ikke var usikker på før, og som du egentlig tenker at du ikke trenger å være usikker på - da kan det være greit å bruke teknikkene under, samt hjelpe deg selv med å bygge opp selvfølelse og selvtillit. Vi alle trenger å jobbe litt med dette iblant.
Øv deg på å sette dine egne grenser, også for deg selv. Da blir det både lettere for deg og kjæresten å forholde seg til. Vær streng med deg selv, og gjerne skriv opp scenarioer som kan skje: Hva er det som skjer? Hva er det som skjer inni meg? Er det en trigger?
Når det er utfordrende, hva skal jeg gjøre da? Hva er viktig for meg? Hvordan kan jeg få ytret mine behov? Hvordan kan jeg være en god kjæreste i diskusjonen? Hvordan kan jeg være en bedre lytter?
Måter du kan åpne deg opp for deg selv er:
Jeg tenker,
Jeg mener,
Jeg opplever,
Jeg føler,
Jeg har tenkt litt, og jeg har kommet fram til (at...)
Jeg ønsker å snakke litt med med selv om ... (tema)
(Jeg forventer/ønsker) at vi/du/jeg kan ...
Jeg håper at vi kan finne løsninger
Jeg er glad i deg og bryr meg om deg, samtidig så er jeg også glad i meg og bryr meg om hvordan jeg har det.
Jeg blir såret/lei meg/sur når du sier... eller når du gjør.... Dette får meg til å føle.... og jeg ....
Jeg har tenkt ut følgende alternativer..
Skriv ned en liste over ting som er viktig for deg i relasjonen deres. Hva er det du forventer av deg selv og han? Hva er viktig for deg? Spør om hva som er viktig for han?
Snakk med kjæresten din og fortell hva du tenker og føler. - Når det er behov for det. Se om du kan distrahere trangen til å ta opp alle ting, men velg heller det viktigste. Noen ganger så blir vi litt emosjonelle og det er helt greit. Men det er ikke alltid vi skal snakke om alt. Det handler litt om timing også.
Når det gjelder forskjellen på små og store ting så tenker jeg at; hvis det er noe som gjentar seg, som du reagerer på, ønsker en endring på eller som ikke er bra, så bør du ta det opp. Hvis det er en liten ting, som er litt irriterende eller dum, men som ikke spiller noen rolle sånn egentlig, så trenger man ikke alltid å ta det opp.
Eller for å si det på en annen måte: hvis du kommer til å tenke på det i lang tid framover, eller huske det, og ønske at du sa i fra: så gjør det!
Hvis du derimot kommer til å glemme det fort, så kan du kanskje la det gå.
Uansett, jeg synes du er reflektert og har gode intensjoner, og det er kjempe fint. Snakk med en fagperson om muligheter ang prevensjon, også slik at du ikke er så alene om det. Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3
Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.
Besvart: 26.1.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
