Sliter skikkelig mye med tvangstanker

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Plagsomme (tvangs)tanker kan lage veldig mye ubehag for dem som har det. OCD er en angstlidelse og det er ikke rart at du opplever at det er mer tanker når det er mer angst - tvangstanker «lever av» det å skremme personen med innholdet i tankene og dette fører igjen til angst. Hadde ikke tankene ført til angst/ubehag hadde de ikke fått så mye oppmerksomhet.

Jeg vet ikke om ADHDen «trigger» tvangstankene. Jeg ville ikke hengt meg så mye opp i det i alle fall. Det som er lurt i møte med tvangstanker/OCD er å øve seg på å bare la tankene komme uten å gjøre noe for å dempe dem eller prøve å ta dem vekk (dette vil oftest bare føre til mer tanker og ubehag).

Tvangstanker vil ofte omhandle vanskelige «tabutema» som gir mye ubehag som for eksempel vold, pedofili, seksuelle ting, drap, tanker om at man skal bli skyld i svært alvorlige ting. I enkelte kretser kan f.eks det å tenke stygt om Gud o.l. være en tvangstanke (mest relevant hos religiøse ettersom andre gjerne ikke er opptatt av Gud). Det ligger i tvangstankenes «natur» å være ekle og skremmende og ubehagelige og de vil oftest ta personen på de «svakeste punktene» - altså at det kommer tanker om det personen er mest redd for (f.eks «tenk om jeg egentlig er pedofil siden jeg tenkte sånn», «tenk om jeg dreper den og den uten at jeg vil det»). Osv.

Som sagt er det lurt å la tanke komme og heller forsøke å forsterke dem heller enn å dempe. Dersom man er redd man skal hoppe fra balkongen pga tvangstanker så er det lurt å gå ut på kanten av balkongen heller enn å låse døren til balkongen - som et eksempel. Da oppfører man seg som at tvangstankene er ufarlige og ikke farlige. Dette er også sannheten og det vil være det som gir bedring på sikt.

Du forteller at du syns det er vanskelig å snakke med noen om dette. Det har jeg forståelse for. Samtidig vil jeg minne deg på at tvangstanker/OCD/pågående tanker er vanlig og de du snakker med vil nok ha god erfaring med å snakke med andre om lignende. Du kan for eksempel forsøke å snakke med helsesykepleier eller helsestasjon for ungdom først. Dersom du trenger mer hjelp vil de kunne hjelpe deg med å finne ut av hva som blir neste steg.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen