Venninnen min velger nå andre enn meg. Hva gjør jeg?

Jente, 15

Jeg føler meg veldig utenfor på skolen og på fritiden. Jeg har hatt en bestevenn siden jeg var 2, men det siste året har hun begynt å henge mye med en annen jente i klassen som kom inn i 5. og jeg føler hun prioriterer mye mer tid på hun en på meg. Jeg har folk å være rundt på skolen, men jeg blir aldri invitert til samtalene og folk står alltid meg ryggen til meg. På ettermiddagene og i helgene pleier mange fra klassen å møtes, men det er aldri noen som spør om jeg vil bli med, men jeg hater å invitere meg selv fordi da føler jeg at det egentlig ikke er noen som vil ha meg der. Jeg prøvde å forklare til venninna mi hva jeg følte på, men hun sier at hun bryr seg om meg og at jeg fortsatt er hennes bestevenn, men jeg trenger at hun viser det. Hun bytter meg alltid ut med hun andre fordi hun «glemmer» at vi har avtaler. Jeg kjenner at jeg ikke orker mye mer av dette og jeg savner livet sånn det var før. Hva kan jeg gjøre for å føle meg mer inkludert og føle at jeg betyr noe for andre?

Hei

Det er fint at du skriver til oss nå som du har det vanskelig. Det å falle utenom når andre er sosiale er ingen god følelse. For mange så skjer det gradvis og plutselig så kjenner man seg veldig alene.

Det å være ungdom er ikke alltid like lett. Mange har venner fra barndommen, men i ungdomsårene så vokser man litt fra hverandre. Det er sårt og det blir ikke snakket om, det skjer gradvis. Du er nå i en alder der det er viktig for deg å bli likt og akseptert av mange. Det å havne utenfor “gjengen” blir da ekstra sårt og kan lett føre til at du trekker deg unna de andre, for å unngå å bli mer såret.

Da er du plutselig den som føler deg utenfor og som tenker at ingen vil være sammen med deg. Du begynner å føle deg annerledes og tenker at alle andre også tenker slik som deg. Det blir ekstra forsterket når du ser at de andre snur ryggen til deg og du blir ikke invitert med. Dette tar du som en bekreftelse på at det du føler er sant.

Hvis du tenker at du er den som ingen vil være med, så er det også lett for deg å bli det. Det vil si at hvis du tenker at du ikke er like mye verdt som de andre, så har du definert deg selv som annerledes. Du holder da oppe en fasade der du går i en “offerrolle” som den ingen liker og det blir da din identitet. Dette kan lett føre til at du opprettholder denne fasaden.

Det er sårt å merke de negative konsekvensene ved at du snakker deg selv ned og ikke finner like stor verdi i deg selv, som i de andre i klassen din. Det er nok riktig at de andre ikke tenker på deg når det skjer noe. Mest sannsynlig så gjør de ikke dette for å være slem med deg, men du står kanskje ikke først i tankene på de andre i klassen din, nettopp fordi du er litt usynlig da du lett trekker deg unna andre. Da blir det dem mot deg og ikke dem og deg. Skjønner at dette ikke er en lett oppgave å forandre på og du kjenner kanskje også på litt irritasjon når du leser dette, men det er faktisk mulig.

Selv om de andre har ett inntrykk av deg, så vil ikke det si det samme som at slik må det alltid være. Du kan begynne med å prøve å komme i litt kontakt med noen i klassen din (andre enn din venninne). Da krever det at du smiler og viser med ditt kroppsspråk at du faktisk kan være sammen med dem. Selv om de har en opplevelse av at du trekker deg unna dem, så kan de faktisk få en annen oppfatning av deg hvis du prøver å være deg selv og være imøtekommende. Bruk litt tid på dette og prøv det ut på noen i begynnelsen.

Det er også lurt å ikke prøve å skal være den som snakker om noen nytt og spennende, da kommer det sjelden ord ut før andre overtar. Vær den som er med ved å spørre om det andre snakker om. Hva skjedde da? Det hørtes spennende ut? Hvem var med? Hvordan var det? osv er fine spørsmål du kan stille når du er nær noen som snakker om ett tema eller felles opplevelser som de har utenom deg. Slike samtaler kan starte når dere har gruppearbeid, det er da viktig å gå sammen med de andre når timen er over.

Gradvis vil du da bli med i samtalene, men det krever at du tør å kjenne på ubehaget i begynnelsen. For det vil bli ubehagelig for deg, men viktig at du klarer å stå i ubehaget når det skjer. Slik vil du gradvis endre den oppfattelsen du har om deg selv og kanskje vil du få se at du blir inkludert fordi du blir mer synlig. Det som kjennetegner ungdommer er at de er veldig opptatte av seg selv og sin egen rolle og tenker ikke på dem utenfor. Det vil ikke si det samme som at de tenker stykt om dem, men de er med på godt og vondt for å bli likt.

Tenk litt over hva som vil være mulig for deg, skjønner at det er tøft å tenke at du kanskje kan gjøre en forskjell selv ved å tørre å prøve. Husk også at helsesykepleier på skolen din kan være fin og prate med. Der kan du også øve på ferdigheter som kan gjøre deg tryggere i deg selv. Legger også ved et selvhjelpsverktøy som heter tankevirus som er en fin app for å bedre egen selvfølelse.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 18.10.2026