Alle andre har venner. Hva kan jeg gjøre for å få venner?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Skjønner godt at du er lei deg og at du ikke liker å gå på skolen når du har det slik som du beskriver det.

Det å være ungdom er ikke alltid like lett. Du er nå i en alder der det er viktig for deg å bli likt og akseptert av mange og ikke bare dine nærmeste. Det å havne utenfor “gjengen” blir da ekstra sårt og kan lett føre til at du trekker deg unna de andre for å unngå å bli mer såret.

Da er du igjen den som føler deg utenfor og som tenker at ingen liker deg. Du begynner å føle deg annerledes og tenker at alle andre også tenker slik som deg. Det blir ekstra forsterket når du føler at de andre ignorerer deg. Dine gamle erfaringer kommer så tilbake sammen med ensomhetsfølelsen din.

Du skriver videre at du alle andre har det bedre enn deg. Dette er en nedsettende tanke om deg selv. Hvis du tenker at du helt alene og ingen vil bli din venn, så er det også lett for deg å bli det. Det vil si at hvis du tenker at du ikke er like mye verdt som de andre, så har du definert deg selv som annerledes. Du holder da oppe en fasade der du går i en “offerrolle” som den som er alene og det blir da din identitet. Dette kan lett føre til at du opprettholder denne fasaden.

Nå begynner du å trekke deg unna fordi du føler at de andre har nok venner. Det er vel ingen som har nok venner? Ungdommer tenker mest på seg selv og har ikke så gode øyne for andre som ikke er med der dem selv er. Det fører til at de andre tenker ikke på deg når invitasjoner skjer. Mest sannsynlig så gjør de ikke dette for å være dum med deg, men du står kanskje ikke først i tankene på de andre i klassen din, nettopp fordi du er litt usynlig da du lett trekker deg unna andre. Da blir det dem mot deg og ikke dem og deg. Skjønner at dette ikke er en lett oppgave å forandre på, men det er faktisk mulig.

Selv om de andre har ett inntrykk av deg, så vil ikke det si det samme som at slik må det alltid være. Du venter nok litt forgjeves på at andre skal komme til deg. Du kan begynne med å prøve å komme i litt kontakt med noen i klassen din. Da krever det at du smiler og viser med ditt kroppsspråk at du faktisk kan være sammen med dem. Selv om de har en opplevelse av at du trekker deg unna dem, så kan de faktisk få en annen oppfatning av deg hvis du prøver å være deg selv og være imøtekommende. Bruk litt tid på dette og prøv det ut på noen i begynnelsen.

Det er også lurt å ikke tenke at du skal være den som snakker om noen nytt og spennende, da kommer det sjelden ord ut før andre overtar. Vær den som er med ved å spørre om det andre snakker om. Hva skjedde da? Det hørtes spennende ut? Hvem var med? Hvordan var det? osv er fine spørsmål du kan stille når du er nær noen som snakker om ett tema eller felles opplevelse.

Gradvis vil du da bli med i samtalene, men det krever at du tør å kjenne på ubehaget i begynnelsen. For det vil bli ubehagelig for deg, men viktig at du klarer å stå i ubehaget når det skjer. Slik vil du gradvis endre den oppfattelsen du har om deg selv og kanskje vil du få se at du blir inkludert fordi du blir mer synlig.

Tenk litt over hva som vil være mulig for deg, skjønner at det er tøft å tenke at du kanskje kan gjøre en forskjell selv ved å tørre å prøve å endre deg selv. Legger ved et selvhjelpsverktøy som kan være til god hjelp for å endre på en selvfølelse. Husk også at helsesykepleier på skolen din kan være fin og prate med. Der kan du også øve på ferdigheter som kan gjøre deg tryggere i klassen din:)

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Vi har valgt ut dette for deg

Vanlig følelse: Ensomhet

Vanlige følelser eller psykiske plager?

Er du sjenert?

Hva er angst?

Ti tips for et bedre klassemiljø