Spørsmål og svar

Stresser på skolen og later som jeg er en person jeg ikke er, hva skjer?

Gutt, 13

jg stresser veldig om skolen jg acter som en person jg ikke er jg har ikke følelser jg er forskjellig rundt forskjellige folk med en gang jg kommer hjem er jg helt følelse løs, jg ler ikke jg viser ikke følelser j forcer det ut, jg tror en av grunnene er at helt siden jg var liten har jg bare blitt mast med å bli smart bli bedre enn broren min som er lege følge fotsporene hannes og alt det der. jg måtte til å med hjelpe moren min med fakturer skatt renter og sånne greier helt siden jg var liten. igjen jg vet ikke hvordan jg får ut føleser jg ler noen ganger men det er veldig sjelden entetn er de helt fake eller ler jg av dårlige ting som når barn faller eller slår seg jg skjønner ikke og jg er tross alt rar det vet jg

Svar

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Så slitsomt det må være for deg å stresse så mye over skolen. Jeg kan skjønne ut fra du det du skiver at det må være vanskelig å bli sammenlignet med søsteren din og at det er en forventning fra foreldrene dine at du skal bli bedre enn henne på skolen.

Hva tenke du om å ta en prat med foreldrene dine. Spør hvorfor det aldri er bra nok det du gjør og at du hele tiden blir sammenlignet med søsteren din? Fortell hva det gjør med deg når du vet at du gjør så godt du kan, men foreldrene dine blir ikke fornøyd. Det er ikke lett å ha motivasjon til lekser når du vet hva foreldrene dine vil kreve. Er det vanskelig å ta en samtale med foreldrene dine. Send en melding eller mail. Du har fått fortelle hva du føler og det naturlige er da at det blir mulig å få til en dialog.

Du kan og diskutere presset fra foreldrene dine med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom der du bor. Rådgiver på skolen kan og hjelpe deg med samtaler med foreldrene dine.

Helsesykepleier har taushetsplikt så det dere snakker om kan hun ikke fortelle videre til dine foreldre. Du må godkjenne samtale mellom helsesykepleier og foreldrene dine.

Vil du snakke med foreldrene dine sammen med en voksen kan helsesykepleier være med på en slik samtale.

Hvem du er, er også noe du skal finne mer ut av i puberteten og kan oppleves stressende. Det kan være mange ting å finne ut av, og det kan ta tid å bli kjent med ditt "nye jeg". Det er heller ikke uvanlig å kjenne seg litt usikker på seg selv under puberteten.

Igjen har du forsøkt å snakke med foreldrene dine, helsesykepleier eller kontaktlæreren din, om hvordan du har det. Jeg synes det er så flott at du skriver til ung for råd, det viser at du ønsker å ta tak i det. Kanskje kan du /dere ha et møte alle sammen hvor dere forsøker å komme frem til noen gode løsninger/tiltak for at skolen ikke skal oppleves så overveldende og stressende for deg, samtidig som du ikke opplever press hjemmefra som i lengden vil kunne slite deg veldig ut.

Selv om det blir viktig å se på hva som kan tilrettelegges på skolen for at du skal oppleve mindre stress, så er det også viktig å gjøre noe med hvordan du håndterer stresset i hverdagen.

Håndtering av stress krever gjennomtenkte strategier som gir mening for hver enkelt. Med andre ord er det ikke sikkert at de strategiene som fungerer for meg er hjelpsomme for deg.

Jeg synes det kan være nyttig å spørre meg selv hva i hverdagen min som gir meg energi og hva som tapper meg for energi. Dersom det er balanse mellom energi inn og energi ut vil sannsynligheten for at jeg opplever mye stress i hverdagen være mindre.

Det er samtidig helt normalt at følelser blir mer ustabile når du er i pubertet.

I puberteten foregår det store forandringer både i hjernen din og med hormonene dine. Noe som påvirker følelsene dine, hvordan du oppfatter deg selv og andre mennesker.

Utviklingen i hjernen gjør at du blir mer reflektert, at du tenker mer eller annerledes om deg selv og andre. Du vil kanskje stille andre krav til foreldre og venner. Det blir viktigere for deg å ha venner som støtter deg, som du kan ha ordentlige samtaler med, og som gjør at du føler deg sett og satt pris på.

Hjernen din utvikler seg fra barnehjerne til voksenhjerne. Den er ferdig utviklet når du er ca 25 år.

Underveis har du kroppen full av hormoner som kan føre til humørsvingninger og sinneutbrudd. Noen ganger kan du føle at du ikke har ordentlig kontroll på følelsene dine. Du kan bli sint, gråte og overreagere, uten at du helt forstår hvorfor. Dette er helt normalt.

Ofte ligner gutter på fedrene sine når det gjelder pubertet. Gjerne spør pappaen din hvordan dette var for han. Hva gjorde han? Har han noen knep som kan hjelpe deg? Eller er det viktigste for deg at pappaen din, eller foreldrene dine bare viser forståelse for at du er i puberteten.

Om du føler for å snakke med noen andre om dette, kan du oppsøke helsesykepleier på skolen din, eller helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier vet masse om dette som du opplever strevsomt nå.

Jeg har lagt ved noen artikler med informasjon som kan være nyttig for deg.

Ønsker deg masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 19.9.2025

Oppdatert: 19.9.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål