Jeg ser liksom ikke så mye mening i noe lengre.

Hei,

Jeg forstår at dagene kan virke litt grå og kjedelige. Dagene kan være ganske like og det kan være lett å miste motivasjonen.

Kanskje det kan hjelpe deg å tenke at du skal utfordre deg selv litt i hverdagen? Gjør noe hver dag som er litt skummelt, litt utenfor komfortsonen din. De gangene du lykkes (som ikke er hver gang) vil du kjenne på en herlig mestringsfølelse og komfortsonen blir litt utvidet og du blir litt modigere (og stolt!).

Mange kan også føle at det er mer meningsfullt å gjøre gode ting for andre, stå opp for andre (som ikke klarer å stå opp for seg selv), våg å gjøre gode gjerninger uten å kreve noe tilbake. Kjøp f.eks. en bolle i kantina til noen som har en kjip dag.

Å putte inn slike ting i hverdagen din, skaper litt mindre gråhet.

Det er vondt å bli avvist, men viktig å gå videre og ikke la det stoppe deg fra å ta initiativ. Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist.

Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no