Faren min krangler og er alltid sur. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei. Det er helt forståelig at du føler det slik som du gjør og det er så fint at du ser at dette ikke er riktig for dere som familie.

Du får full støtte og forståelse for at slik du har det hjemme nå ikke er bra for deg. Det å være så redd for at en av foreldrene skal bli sint, klage og legge skylden på andre er veldig slitsomt i lengden. Det fører mange ganger til at man blir så stresset i kroppen bare av å vente på om det kommer negative reaksjoner. Det vil si at kroppen og hodet ditt er nok i ekstra beredskap for å se etter din fars humør og reaksjoner og det gir deg ingen trygghet og ro.

Det er kanskje flere i din familie som kjenner på det samme som deg? Da kan det være lurt å snakke sammen for å finne en løsning på problemet. Det du kan forsøke å formidle er at det er så slitsomt for deg å ha det slik du har det hjemme. Det å beskrive at din fars adferd faktisk påvirker deg veldig negativt er viktig å formidle. Det er så mange foreldre som legger så store krav til sine ungdommer og glemmer helt av at det er faktisk foreldrene som er voksne og har ansvar for stemningen i huset. Det vil si at ved å oppføre seg slik du beskriver at din far gjør, legger en usikker stemning i huset der du ikke har det bra.

Det er helt normalt at du blir sliten av og ha det slik du beskriver. Det kan være mange grunner til at din far er som han er, men da er det viktig at også han prøver å endre seg for å få det bedre sammen med deg. Det er faktisk hans ansvar som voksen og forelder. Mange ungdommer som kjenner på en slik urettferdighet og frustrasjon bryter gjerne ut i sinne når nok er nok. Da er kanskje også faren din sint og da hjelper det ikke å snakke sammen. Da blir det krangling og ennå dårligere stemning i huset. Prøv derfor å formidle de tankene du har når dere begge er i et humør som tilsier at dere kan prate. Har du støttespillere med deg så vil det forsterke ditt budskap om at det må en endring til. Mange finner slike stunder i bilen, på kafe eller andre plasser der de vet at det er ikke så lett å bryte ut i sinne og gå. Det at dere begge må "oppføre" dere vil derfor være bra for samtalen.

Hvis det er slik at du har prøvd mange ganger og at det ikke fører fram, så kan det være fint å søke etter hjelp. Det vil si at du finner noen voksne du stoler på og som kan snakke med din far om dette problemet. Helsesykepleier på skolen din har taushetsplikt, men hvis du vil så kan dere sammen få snakket med din far. Da kan dere snakke sammen på telefon, teams eller inviter faren din til kontoret på skolen. Det er mange foreldre som ikke helt ser hvordan de oppfører seg før andre voksne snakker om dette som et problem. Det er også mange voksne som lytter bedre når andre voksne snakker enn når ungdommen snakker. Det er urettferdig, men slik er det for mange.

Det en helsesykepleier kan formidle er viktigheten av ro og stabilitet i en familie for å unngå stress og dårlig konsentrasjon hos ungdommen på grunn av hjemmesituasjonen. Det er også viktig at det kommer fram at mange foreldre setter for store krav til ungdommer i stedet for å støtte og heie dem fram i alt det fine de gjør. Ungdommer trenger fortsatt heiagjenger og det å vite at foreldrene er galde i dem uansett hva de glemmer eller gjør. Dette må nok din far få vite slik at han ser at det er viktig å få til en endring. Hjelper ikke dette så er det ikke greit fordi da ser man at det ikke er rom for endring. Da må kanskje familieveiledning til for at du skal få det bedre.

Håper at du kan begynne med dette for å se om det kan hjelpe. Gjør det ikke det så har du støttespillere med deg i prosessen videre. Legger også ved noen artikler du kan lese og håper at du får til en endring slik at du får det bedre hjemme.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.