Jeg gruer meg til å spise med andre. Hva gjør jeg?
Jente, 13
Hei idag er det julaften og jeg er redd for å spy siden jeg har vært kvalm vondt i magen og hodepine i går jeg vet at jeg ikke får svar idag når jeg trenger det mest men det går bra.. der her skjedde i fjor også men jeg har ikke fortalt det til faren min men jeg har fortelt det til mamma nå et år senere og jeg kjenner på frykt på at det skal skje igjen for jeg vil ikke spy nå jeg vik være frisk og være i form å ikke bare late som det for i fjord måtte jeg late som jeg var i kjempe humør selvom det gjorde vondt i hele kroppen å jeg lå kanskje på badet i en time men dette har jeg ikke fortelt til faren min siden jeg ik ke ville være til bry på SELVESTE JULAFTEN....!
Svar
Hei
Så leit å høre at du hadde det slik på julaften. Det du skriver er jo vonde følelser der du ikke har det bra. Det er forståelig at du ikke kan glede deg til selveste dagen når du er så redd for å bli oppdaget.
Du skriver ikke noe om hvorfor du er redd for å spy. Det er bra at du har fortalt dette til din mor, siden det også skjedde for ett år siden. Det du nå savner er at du må spille skuespill for din far. Det er jo ingen god følelse, noe som igjen kan gjøre deg både redd og usikker og det igjen kan jo føre til ennå mer kvalme.
Det er mye mat i julen og mange som sliter med mat og vekt gruer seg veldig til juledagene. Det er jo ikke lett å sitte ved spisebordet og ikke vil spise så mye mens de andre spiser mye akkurat disse dagene. Det å bli avslørt ved å spy vil da gjøre måltidet til en lidelse og ikke til en glede.
Mat er en stor del av livet og nesten alt sosialt man gjør omhandler det å spise sammen. Det er derfor viktig at du bør få hjelp til å bli fortrolig i disse situasjonene. Blir du det ikke så vil du trigges i mange situasjoner med disse tankene og følelsene du kjenner på nå og det er jo ikke bra for deg. Skjønner godt at du vil rømme fra disse situasjonene, det er helt forståelig. Det er vondt for deg og du blir så ekstra sårbar på både kommentarer og krav som stilles til deg. Det å da høre at hjelpen finnes ved å snu dine tanker og følelser kjennes nok veldig irriterende ut , men anbefaler deg å lese litt mer om hva du selv kan prøve å gjøre i tillegg til å finne noen som kan hjelpe deg videre, da dette ikke er lett for deg å gjøre alene.
Det første du kan begynne å trene på er å være en liten detektiv i ditt eget liv. Hva tenker du er grunnen til at du ikke vil spise mat med andre? Hva er du redd for skal skje (det å spy er en handling av noe)? Er du urolig for dine følelser og tanker om mat og hva som vil skje? Er du redd for at andre skal se at du sliter med mat? Er du bekymret for at du skal kjenne ubehag i kroppen din? Som du ser så har alle sine ulike grunner til å trekke seg unna.
Når du så har brukt tid (skrive ned) de grunnene du har så kan du begynne å arbeide med dine tanker. Du vet at dine tanker er ikke en sannhet, det er bare din tolkning av en situasjon. Det trenger ikke å bli slikt du har tenkt. Mange handler ut ifra sine tanker og følelser, men det er ikke alltid så lurt. Du vet at hvis du ser en hund på gata, så tenker du kanskje at hunder er farlig og går derfra. En annen ser hunden og tenker at den er snill og vil gå bort og klappe den. Ingen vet hvordan hunden er før de har undersøkt dette nærmere. Hvis du sammenligner deg med den som går unna, så vil du ikke få en annen opplevelse av hunden enn det du tenkte og fryktet. Igjen så vet du jo ikke, du bare tenker og føler deg redd for at det skal skje.
Tren deg derfor sakte, men sikkert til å eksponere deg på det du er redd for og frykter. Still deg selv spørsmålene (som en detektiv): Er disse tankene nyttige for meg? Er disse tankene sanne? Tar følelsen din så mye plass i deg at du ikke klarer å stå i den? Er det da nyttig for deg å trekke deg unna? Får du da nye erfaringer du kan handle etter? Hvis du klarer å motarbeide dine tanker, så påvirker du også dine følelser. Målet er da at du skal slippe å kjenne på så mange sårbare følelser, blir det mindre av dem så vil også dine handlinger bli annerledes. Det vil si at du vil klare å få et normalt forhold til din kropp og vekt og du vil overvinne det du nå er redd for. Du vil kanskje få en annen erfaring og du ser at du klarer å stå i det som kjennes vanskelig ut, i stedet for å trekke deg unna og kjenne ubehag.
Hvis du gjør dette så kan det hende at du blir motivert til å gjøre en endring i livet ditt. Nettopp på grunn av at mat og det å spise med andre er en stor det av det. Spiseforstyrrelser er gjerne et tegn på at det er noe i livet du sliter med, noe du har vansker med å regulere deg ut fra. Da er det viktig at du får snakket med helsesykepelier (snakk med din mor i forhold til hvor mye plass dette tar i hverdagen din) eller din fastlege. Du kan også henvises til BUP for videre hjelp- nettopp for at du skal bli bra og slippe å grue deg til neste julaften.
Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.
Helsesykepleier
ung.no.
Besvart: 25.12.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål




