Vil kroppen gå i sparebluss hvis jeg går ned i vekt?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Å spise kun 1000 eller 1500 kalorier er lite, og alt for lite for en kropp i vekst. Når du spiser såpass lite vil kroppen gå i det som kalles «sparebluss». Når kroppen får så lite næring og energi vil den prioritere de viktigste prosessene i kroppen, slik som at hjertet skal slå, du skal klare å puste osv, mens mindre viktige prosesser nedprioriteres (menstruasjon for jenter, forbrenningen med mer).

Når kroppen din merker at vekten går mye ned, så gjør den det den kan for å forhindre dette. Det gjør den ved å sette ned forbrenningen din og å gi deg signaler som gjør at du kjenner deg mer sulten. Det er derfor det er så vanskelig å opprettholde en vektnedgang, særlig dersom du har gått ned ved å spise veldig lite mat eller sulte deg.

Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. Mange kan merke at vekten øker mer eller mindre igjen etter en vektreduksjon. Det er derfor viktig å holde på gode vaner som fungerer for deg og din hverdag.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp, tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Det må du ikke gjøre, fordi kroppen kommer til et punkt hvor du ikke kan spise mindre og fortsatt få i deg nok næringsstoffer.

Hvis man som barn eller ungdom har behov for å gå ned i vekt skal dette alltid følges opp av helsepersonell, nettopp for å forebygge noen mangler eller skader på kroppen din.

For å få til en sunn og varig vektnedgang er det helt avgjørende at du finner et kosthold og en livsstil som du trives med og kan opprettholde over tid.

Ellers er dette våre generelle kostråd for et sunt og variert kosthold:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

I disse artiklene finner du flere tips til et sunt kosthold og hvordan du kan gå fram for å gjøre smarte endringer i kostholdet.

Det mest effektive og beste er derfor å spise sunn mat samtidig som du trener hele kroppen din i hver økt. Gjerne en kombinasjon av styrke og utholdenhetstrening. Se tips til øvelser i artiklene jeg legger ved.

Hvis du synes dette med mat, kropp og trening er vanskelig eller har flere spørsmål, vil jeg råde deg til å ta en tur til helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier kan mye om dette og vil kunne komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no