Jeg vet ikke lenger hvorfor jeg selvskader, jeg bare føler for det

Hei,

Så bra at du skriver og forteller om dette. Jeg tror det er flere som kan kjenne seg igjen i at de ikke helt vet hva de skal svare alltid, og kanskje føler de må finne på svar.

En del ganger er det ganske vanskelig å snakke om det som er aller vanskeligst. Det kan både være fordi det kan være vanskelig å forstå, og fordi det kan gjøre vondt.

Det kan også være litt som du beskriver her høres det ut som: At du får spørsmål om noe som rett og slett er blitt en vane.

Når vi mennesker har laget oss en vane, så er det gjerne sånn at hjernen og kroppen vår begynner å gjøre noe automatisk. Det betyr at vi ikke tenker så mye over det vi gjør, og det kan bli vanskelig å etterpå forstå helt hvorfor vi har gjort det sånn eller sånn.

Det kan høres ut som det er det som har skjedd med deg. Som du skriver så er det litt som om du har blitt avhengig.

Selvskading kan bli en måte å takle følelser og livet på, og om det er den metoden du pleier å bruke kan det fort bli vane og automatisert. Da er det ikke så lett å selv forstå helt hvorfor eller kunne forklare det godt for andre.

Det er ikke så rart at det har blitt sånn for deg, selv om det kan kjennes veldig rart ut. Jeg tror flere som deg vil tenke at selvskading er noe stort og vondt og vanskelig, da må det kunne gå an å forklare. Men sånn er det altså ikke alltid.

Jeg synes du burde snakke med helsesykepleier om nettopp det du skriver her til oss. Det er nok mye bedre for deg og om du skal bli bedre, om dere snakker ærlig om dette heller enn at du føler du må finne på grunner til selvskadingen.

Hvis du ikke vet hvordan du skal fortelle det kan du for eksempel vise det du har skrevet her til oss, og eventuelt hva vi har svart om det er nyttig. Jeg pleier en del ganger å råde om det, fordi det kan være lettere å vise noe skriftlig enn å si noe muntlig.

Det høres ut som en god ide for deg å jobbe med å finne andre løsninger på hvordan du kan takle hverdagen, enn selvskading. Har dere sett på hva du kan gjøre i stede for å selvskade? Eller startet med mer harmløse måter å avvende deg alvorlig selvskading, som å smelle en strikk på armen eller ta litt isvann i fjeset når du kjenner behovet?

Med selvskading er det både viktig å jobbe med det som gjør at følelsene dine er såpass overveldende og vanskelig at du selvskader, og å jobbe mot selve selvskadingen som vane.

Når vi skal bryte en vane er det alltid viktig å få på plass hva du skal gjøre i stede for det du er vant til. Selv om du vet at du ikke burde selvskade, så er det veldig vanskelig å ikke gjøre det om du ikke har et alternativ. Hva skal du gjøre? Det er bl.a. det du kan snakke med helsesykepleier om. Det er det viktig dere legger en plan på.

Jeg legger ved noen artikler og ressurser til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre. Lykke til!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no