Hvorfor vil jeg være trist? Er det farlig? Vil jeg ha oppmerksomhet?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt når du tenker på noe du er usikker på.

Det du spør om tror jeg ikke har to streker under svaret - med andre ord så er det nok litt sammensatt og det er ikke så godt å si akkurat hva det er som fører til at du kjenner at du ønsker/søker å være trist og få trøst. Noe av det handler kanskje om at nettopp det å få trøst, omsorg og bli sett og validert ofte føles godt. Dette er et behov vi mennesker har - at noen ser oss og bryr seg om oss. Så kanskje noe av det kan forklares av dette. Kanskje er faglæreren din en spesielt viktig person for deg som du ønsker og søker omsorg og trøst fra fordi du stoler på vedkommende. Det er jo i utgangspunktet bra at du har en god relasjon til faglæreren din.

Jeg tenker at det ikke er farlig å søke etter det melankolske/triste så lenge du ikke setter deg selv i fare på noen måte eller skader deg og lignende. Det å "bare" søke etter følelsen tristhet er ikke farlig. Ingen følelser er farlige. Det er også helt normalt å ha kontakt med alle følelsene sine fra tid til annen slik at man både kan være glad, sint, trist, redd uten at det er noe farlig i det.

Om du er alltid er fortvilt innerst inne og trenger å få sluppet det løs er ikke så lett for meg å svare på fordi jeg kjenner deg ikke. Du forteller om at du har autisme og ADHD og spør om det er en sammenheng. I alle fall så er ADHD ofte forbundet med reguleringsvansker - altså at det kan være vanskelig å regulere både atferd og følelser og det er sånn sett slik at det å ha ADHD for mange påvirker følelseslivet der følelsene kan bli ganske intense og for noen gå fra "null til hundre" ganske kjapt (uten at det er noe farlig, som sagt).

Det kan godt hende at du ønsker oppmerksomhet og det er det ikke noe galt i. Som sagt så trenger alle mennesker oppmekrsomhet, å bli sett, å bli hørt, å bli forstått, å få omsorg. Så det kan godt hende det handler litt om dette også. Men det er normalt å ønske og trenge oppmerksomhet. Dersom du er bekymret for hvordan de nærmeste (f.eks familie og faglærer) opplever deg når du blir så fortvilt og lei deg så kan du jo forsøke å snakke litt med dem om hvordan du har det og så kan kanskje de som kjenner deg godt hjelpe deg med å finne ut av hva behovet for å være fortvilt/trist kommer av.

Jeg ønsker deg alt godt. Ta vare på deg selv!

Med vennlig hilsen psykologen