Hvordan skal jeg forholde meg til min venninnes spiseforstyrrelse?

Hei.

Det er vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til venner når de får en spiseforstyrrelse. Det er fint at venninnen din har sagt fra om dette, slik at du i hvert fall forstår hvorfor hun trakk seg vekk en periode. Det er vanlig at kontakt med andre kan være vanskelig når man får en spiseforstyrrelse. Tankene tar overhånd og man blir overfokusert på mat og kroppen sin. Da er det ofte vanskelig å få til å være med andre samtidig.

Når man har spiseforstyrrelse er man ofte litt dobbelt når det gjelder ønsket om å bli frisk. Mange synes at sykdommen er veldig strevsom og brutal, men klarer ikke tanken på å øke vekten. Noe som gjør det vanskelig å bli frisk. Man kan bli motivert for å bli frisk etterhvert, men det kan likevel være svært vanskelig å få til måltidene. Mange veksler mye mellom å ønske å bli frisk og fortsette å være syk.

Det kan være at det er lurt å være ærlig om hva du tenker selv til venninnen din. Om du er bekymret for at hun ikke får hjelpen hun trenger kan du si "jeg er bekymret for at du ikke får god nok hjelp til å komme deg ut av dette" eller at "men det er jo viktigere at man har en sunn kropp og helse enn at klærne ikke passer lenger, får du hjelp til å bli bedre fra sykdommen?"

Jeg legger ved noen artikler om dette.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier med spesialitet i spiseforstyrrelse