Hater livet. Har diabetes, mye alene og passer lillebror på 6 år.

Hei

Takk for at du skriver til Ung.no

Så flink du er til å sette ord på hvordan du opplever livet dit.

Å hate livet er nesten helt normalt i den alderen du er nå. Midt mellom voksen og barn. Du forstår mye av livet, men ikke alt.

Da har du og mulighet og innsikt til å se hvordan dit liv er i forhold til andre på din alder.

Å kjede seg som 14 åring. Det er når du kjeder deg at du utvikler tanker og øker innsikten i livet dit som det er nå. Du ser livet og kan kjenne på at du ikke har et liv som er likt andre i klassen din. Du er klar over at sykdommen din kan sette grenser for noe av det du vil gjøre og det kan være frustrerende.

Å bli mobbet på skolen med bilde fordi du har diabetes det er ikke greit og det skal skolen hjelpe deg til å få slutt på.

Hvordan du velger å se på deg selv er det bare du som kan gjøre noe med. Men ofte kan det være fint å ha en å snakke med om hvordan du føler deg. Hvem det er velger du selv. Det viktige er at det er en som har tid til å lytte og stille spørsmål.

Helsesykepleier på skolen er der for dere og henne kan du snakke med om livet og hva du tenker om måten du lever på.

Barnevernet kan du og kontakte og få noen å snakke med der.

Det her kommer du til å finne en løsning på. Det viktige er at du tør å begynne å fortelle hvordan du føler deg og hvilket ansvar du har for din lillebror.

Heier på deg og hvor flink du er til å sette ord på livet dit.

Lykke til.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no