Jeg tror jeg kanskje er deprimert.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om hvordan du har det.

Du har vært igjennom mye i livet ditt og det er ikke rart at det preger ungdomstiden din. Tenårene er vanskelig nok, om du ikke skal ha opplevd traumatiske ting som preger deg i tillegg. Det forstår jeg er vanskelig.

Du skriver at du har sluttet med både skole og den sporten som du elsket. Det gjør at du er mye alene og da kan negative tanker og triste, vonde følelser få altfor stor plass til å gjøre skade på selvfølelsen.

Du har rett og slett sluttet på de tingene som egentlig kan være bra for deg. Det var vanskelig med skole/venner og med sporten du likte så godt, men det er kanskje enda vanskeligere å bare være hjemme. Med alt det medfører.

Du skriver at du kan ha det veldig fint når du er sammen med venner, da kan du le og kose deg. Du trenger å føle deg bra sammen med andre, jevnaldrende. Det er utrolig viktig i tenårene.

Den eneste måten å bli bedre av sosial angst, det er å utfordre angsten. Hvis du følger angsten, og isolerer deg, så blir den bare verre.

Livet består av det å ta valg og ta sjanser. Det er viktig at du tar noen sjanser selv om det koster litt. Det er da du kan oppleve mestring.

Det er viktig at du ikke slutter å ta sjanser. For hvis du slutter å utfordre deg selv, vil du aldri få opplevelsen av at du lykkes heller.

Det blir som i fotball, hvis du aldri sparker ballen mot mål, vil du heller aldri skåre. Prøv igjen og igjen, til du lykkes. Og øv deg på å takle avvisning på en vennligere måte mot deg selv.

Øv på å si at du er bra nok som du er, og prøv å ikke gjør det angsten vil at du skal gjøre - nemlig å isolere deg.

Pass på at du ikke unngår de tingene du er redd for, da kan det bli mange begrensninger i livet ditt. Øv heller på å møte frykten med hevet hode og rolig pust (fake it till you make it!).

Jeg vet det er vanskelig og "lettere sagt enn gjort", men jeg vil anbefale deg å prøve allikevel.

De som driver med selvskading over tid, får ofte en dårligere psykisk helse, fordi de ikke lærer seg å håndtere psykiske vansker på en god måte. Det tar jo ikke bort årsaken til smerten.

Selvskading kan gi en rask lettelse i psykisk smerte, det er derfor mange blir avhengig av det, men det løser ikke det som skapte smerten (som angst, frykt, tristhet, skam, skyld, vonde minner o.s.v.). Mange opplever i tillegg at de føler anger, skam og skyld i etterkant av selvskadingen. Sånn sett blir det en ond sirkel.

Når du selvskader så lærer du deg ikke å sette ord på det som skjer på innsiden, du lærer deg ikke å lindre psykisk smerte med egne, vennlige og støttende tanker, noe som igjen ødelegger selvfølelsen, selvtilliten og selvbildet.

Gi deg selv en vennlig, oppmuntrende og støttende indre samtale når du føler deg trist eller redd. Skriv det gjerne ned! Det å øve opp evnen til å hjelpe seg selv ut av smerten, tar kanskje lengre tid og overbevisning, men gir deg en varig og god psykisk helse på sikt.

Det kan også være til hjelp å snakke med noen om den smerten du føler, skrive dagbok eller ta i bruk en selvhjelpsapper.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Trenger du noen å snakke med?

Selvskading

Hvordan takle selvmordstanker?