Det er som om hjernen holder fast litt, hva skal jeg gjøre?

Jente, 18

Jeg fikk en litt ekstrem første gang opplevelse av DP og DR (har ikke diagnosen) Helt tilfeldig fikk jeg plutselig en helt lik følelse som det jeg hadde da jeg var "syk" Husket det perfekt. Det gjorde meg engstelig, sier at det ikke er slik som før lenger, det var et trist ekko, et minne. Det gikk fint, til jeg startet å få trangen til å gråte uten å skjønne hvorfor senere samme dag. Jeg var litt engstelig og fikk eksistensielle spørsmål og litt solipsistiske tanker fra ingen steder imens jeg var i DR og DP og tok de så alvorlig. Som om hjernen var veldig filosofisk. Det ble verre og verre fordi jeg gjorde alt man ikke skal (bortsett fra koffein og rus!) opplevelsen varte i tre-fire dager, det ble lettere for hver dag og jeg visste det som skjedde. Opplevelsen tvang meg til å analysere eksistensen min. Nå er det som hjernen holder fast litt, skjønner at jeg ikke trenger svar, men plager meg uten, gjorde ikke det før! Som om det ikke er kun filosofisk, men ubehagelig av og til. Info?☺️

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Jeg skjønner at dette plager deg. Hvis jeg forstår deg riktig, så har du tidligere slitt med angst og hatt depersonalisering og derealisasjon. Så har disse symptomene dukket opp på nytt, innenfor en avgrenset tid, men som har gitt deg grubling i etterkant.

Alle mennesker kan kjenne på angst, og det er ikke uvanlig at symptomer kan blusse opp igjen. Det kan for eksempel skyldes stress eller lite søvn, noen ganger finner vi ikke noe godt svar på hvorfor.

Det som er positivt med å ha erfaring med angst fra tidligere, er at vi lettere forstår hva som skjer, det kan bli mindre skremmende og vi vet bedre hvordan vi skal takle det. Sånn som du beskriver.

Samtidig så skjønner jeg at de filosofiske, eksistensielle spørsmålene plager deg. Det at det også kjennes ubehagelig, kan være angst eller uro som sitter litt i kroppen. Dette er helt normalt når vi grubler på denne typen spørsmål.

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om dette. Filosofiske, eksistensielle spørsmål er store, og de kan overvelde oss. Noen ganger kan vi sette oss litt fast i de.

Et godt sted å ta kontakt er på Helsestasjon for ungdom, du finner din nærmeste her.

Snakk også gjerne med foreldrene dine eller andre voksne rundt deg.

Les også gjerne disse to artiklene:

I tillegg kan du forsøke en selvhjelpsapp som heter Grubl, jeg legger ved en link nederst i svaret.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt! Stå på!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 30.8.2026