Hvordan kan jeg bli fortsette med de bra vanene som gjør meg glad?

Hei!

Så fint at du skriver til Ung. Først og fremst vil jeg si at det er helt forståelig at det har påvirket deg at du ikke lenger bor sammen med faren din. Slike store endringer kan være tøffe, og det er helt normalt å oppleve tunge perioder når livet endrer seg.

Jeg håper du kan snakke med en voksen om de følelsene du har rundt dette, for det kan virkelig hjelpe. Det å få støtte, høre andres perspektiver, og ha noen som lytter til deg kan gjøre at du føler deg mindre alene med det du går gjennom nå.

Når det gjelder trening og sunt kosthold, er det flott at du har lyst til å komme i gang med gode vaner. Det viser at du bryr deg om deg selv og helsen din. Husk at du ikke trenger å gjøre alt perfekt med en gang.

Det viktigste er å starte med små endringer som du kan klare i hverdagen. Sett deg korte, overkommelige mål, som å trene et par ganger i uken eller spise litt sunnere måltider. Det er helt greit å ha dager der du ikke orker å trene eller ender opp med å spise noe mindre sunt. Vær snill med deg selv for det handler om balanse.

Kanskje du kan lage en liten plan for uka der du setter av tid til trening og små endringer i kostholdet, samtidig som du gir deg selv rom til å slappe av. Om du får til å trene et par dager i uken, er det kjempebra! Små endringer over tid gir resultater, og du trenger ikke gjøre alt på en gang. Når det gjelder endinger i kostholdet, så vil jeg anbefale deg å lese artiklene jeg legger ved under for gode råd til endringer i kostholdet.

Snakk gjerne med helsesykepleier på skolen om dette. De kan gi deg råd om hvordan du kan være fysisk aktiv, spise mat som er bra for en ungdom i utvikling, og gjøre små endringer som passer i hverdagen din. De kan også være gode å snakke med når du kjenner at de tunge tankene tar over, og alt føles vanskelig.

Ikke glem å sette av tid til venner og ting som gir deg glede. Det å være med andre og gjøre noe hyggelig kan hjelpe mye når man har tunge dager. Og når de vanskelige tankene kommer så prøv å dele dem med noen du stoler på, enten venner eller voksne. Du er ikke alene om å ha det slik, og det finnes alltid noen som vil støtte deg!

Ta vare på deg selv, og husk at små steg også er fremskritt. Du er allerede på vei ved å ønske å ta bedre valg for deg selv, og det er en styrke i seg selv. Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier